Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Wilhelm Kaarbo, Harstad.JPG|Wilhelm Kaarbø, far til Harstads grunnlegger Rikard Kaarbø, må regnes som en av pionerene under fremveksten av Harstad fra et ubetydelig sjøsted til handelssted og senere by.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Wilhelm Kaarbo, Harstad.JPG|Wilhelm Kaarbø, far til Harstads grunnlegger Rikard Kaarbø, må regnes som en av pionerene under fremveksten av Harstad fra et ubetydelig sjøsted til handelssted og senere by.}} | ||
'''[[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø]]''' (født [[29. juni]] [[1811]] i [[Lesja kommune]], død [[5. april]] [[1876]] i [[Harstad]]) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine | '''[[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø]]''' (født [[29. juni]] [[1811]] i [[Lesja kommune]], død [[5. april]] [[1876]] i [[Harstad]]) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født [[9. januar]] [[1828]], død [[17. juni]] [[1903]]. De hadde 10 barn, hvorav ett, [[Rikard Kaarbø]], som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger. Dog bør det nevnes at den unge Rikard arvet en veldrevet gård og en betydelig forretningsvirksomhet etter faren. | ||
Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskipsekspeditører. [[Rikard Kaarbø]] i Harstad, Ole Kaarbø i [[Svolvær]] og Wilhelm Kaarbø i [[Kabelvåg]]. Den fjerde, Mikal Kaarbø, ble ekspeditør i [[Henningsvær]]. Han avløste sin onkel (bror av WK), Erik Olsøn Kaarbø, som hadde kommet til Henningsvær allerede ca [[1850]]. | Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskipsekspeditører. [[Rikard Kaarbø]] i Harstad, Ole Kaarbø i [[Svolvær]] og Wilhelm Kaarbø i [[Kabelvåg]]. Den fjerde, Mikal Kaarbø, ble ekspeditør i [[Henningsvær]]. Han avløste sin onkel (bror av WK), Erik Olsøn Kaarbø, som hadde kommet til Henningsvær allerede ca [[1850]]. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
3. juli 1841 meldte ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'' at Wilhelm Kaarbø var en av 68 passasjerer som gikk i land fra «Prinds Gustav» den 1. juli. Han og 67 øvrige passasjerer var med skipet som var gått fra [[Hammerfest]] og dessuten hadde med passasjerer fra [[Kåfjord kommune|Kaafjorden]], [[Tromsø]], [[Hamnvik|Havnvigen]], [[Trondenes kommune|Trondenæs]], [[Bodø|Bodøe]], Kobberdal, [[Alstahaug kommune|Alstadhoug]], [[Brønnøysund|Brønøsund]], Bjørøen, Gutvig, Kraakøen, Valdersund og Bejan. | 3. juli 1841 meldte ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'' at Wilhelm Kaarbø var en av 68 passasjerer som gikk i land fra «Prinds Gustav» den 1. juli. Han og 67 øvrige passasjerer var med skipet som var gått fra [[Hammerfest]] og dessuten hadde med passasjerer fra [[Kåfjord kommune|Kaafjorden]], [[Tromsø]], [[Hamnvik|Havnvigen]], [[Trondenes kommune|Trondenæs]], [[Bodø|Bodøe]], Kobberdal, [[Alstahaug kommune|Alstadhoug]], [[Brønnøysund|Brønøsund]], Bjørøen, Gutvig, Kraakøen, Valdersund og Bejan. | ||
Lørdag 21. august 1841 meldte samme avis at Wilhelm og Ole | Lørdag 21. august 1841 meldte samme avis at Wilhelm og hans bror Ole Schjelderup ([[1821]]-[[1850]]) var gått ombord i «Prinds Gustav» som skulle ta dem fra Trondheim den 18. august til Trondenæs, sammen med "pige Sigri Kaarbø og pige Elisabet Raanes". Samme destinasjon hadde også "arbeider H.J. Hasselen med kone". | ||
Da den samme avisa for 6. september 1845 fortalte at Wilhelm hadde gått ombord i «Prinds Gustav» 4.september for igjen å begi seg til Trondenæs, forstår vi at han igjen kan ha vært på heimtrakter i et eller annet ærend. | Da den samme avisa for 6. september 1845 fortalte at Wilhelm hadde gått ombord i «Prinds Gustav» 4.september for igjen å begi seg til Trondenæs, forstår vi at han igjen kan ha vært på heimtrakter i et eller annet ærend. | ||