Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Turer til heimtraktene == | == Turer til heimtraktene == | ||
3. juli 1841 meldte ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'' at Wilhelm Kaarbø var en av 68 passasjerer som gikk i land fra «Prinds Gustav» den 1. juli. Han og 67 øvrige passasjerer var med skipet som var gått fra [[Hammerfest]] og dessuten hadde med passasjerer fra [[Kåfjord kommune|Kaafjorden]], [[Tromsø]], [[Hamnvik|Havnvigen]], [[Trondenes kommune|Trondenæs]], [[Bodø|Bodøe]], Kobberdal, [[Alstahaug kommune|Alstadhoug]], [[Brønnøysund|Brønøsund]], Bjørøen, Gutvig, Kraakøen, Valdersund og Bejan. | 3. juli 1841 meldte ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'' at Wilhelm Kaarbø var en av 68 passasjerer som gikk i land fra «Prinds Gustav» den 1. juli. Han og 67 øvrige passasjerer var med skipet som var gått fra [[Hammerfest]] og dessuten hadde med passasjerer fra [[Kåfjord kommune|Kaafjorden]], [[Tromsø]], [[Hamnvik|Havnvigen]], [[Trondenes kommune|Trondenæs]], [[Bodø|Bodøe]], Kobberdal, [[Alstahaug kommune|Alstadhoug]], [[Brønnøysund|Brønøsund]], Bjørøen, Gutvig, Kraakøen, Valdersund og Bejan. | ||
Lørdag 21. august 1841 meldte samme avis at Wilhelm og hans bror Ole Schjelderup ([[1821]]-[[1850]]) var gått ombord i «Prinds Gustav» som skulle ta dem fra Trondheim den 18. august til Trondenæs, sammen med "pige Sigri Kaarbø og pige Elisabet Raanes". Samme destinasjon hadde også "arbeider H.J. Hasselen med kone". | Lørdag 21. august 1841 meldte samme avis at Wilhelm og hans bror Ole Schjelderup ([[1821]]-[[1850]]) var gått ombord i «Prinds Gustav» som skulle ta dem fra Trondheim den 18. august til Trondenæs, sammen med "pige Sigri Kaarbø og pige Elisabet Raanes". Samme destinasjon hadde også "arbeider H.J. Hasselen med kone". | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
==[[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]== | ==[[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]== | ||
I [[1841]] kjøpte han gården Øvre Harstad av Michael Fredrik Kildal for 455 | I [[1841]] kjøpte han gården Øvre Harstad av Michael Fredrik Kildal for 455 spesidaler og sendte bud etter sin mor, Ragnhild (1790-1851) og sine to søsken i Lesja. (Skjøte fikk han i 1842, og etter hvert fikk gården navnet [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]). Faren hadde forlatt gården, som ble solgt mot at Ragnhild og barna fikk [[forråd]] på gården. Senere fikk Ragnhild 300 spesidaler for å gå ut av forrådet. (Kvittering for dette er datert Røkenes 21. april 1842.) Det er sannsynlig at hun med disse pengene hjalp sønnen med gårdskjøpet. (Lesja bygdebok er uklar om dette.) | ||
De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Før Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø kjøpte også i 1848 (skjøte 24. april 1848) en gård i søndre del av [[Storvassbotn]]. Meningen var å drive gårdsenheter til seterdrift. Men allerede etter to år solgte han gården og etablerte seter helt sør på eiendommen. (Ruinene etter Wilhelmseter var fortsatt synlige 2018.). Denne parsellen ved Kvantoa var bygslet av staten. | De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Før Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø kjøpte også i 1848 (skjøte 24. april 1848) en gård i søndre del av [[Storvassbotn]]. Meningen var å drive gårdsenheter til seterdrift. Men allerede etter to år solgte han gården og etablerte seter helt sør på eiendommen. (Ruinene etter Wilhelmseter var fortsatt synlige 2018.). Denne parsellen ved Kvantoa var bygslet av staten. | ||