Skribenter
15 705
redigeringer
(→Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon: Omredigering) |
|||
Linje 22: | Linje 22: | ||
== Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon == | == Fiskeeksport, post- og dampskipsekspedisjon == | ||
Det at Kaarbø kom fra en innlandsbygd, stoppet ham ikke fra å ville drive maritim virksomhet. | |||
Gården hadde strandrett på klokkereiendommen sør for Klubbskjæret. Stedet ble i ettertid fylt ut og var der Taxiholdeplassen holder til ved siden av «Rutebilbygget» på [[Torvet (Harstad)|Torvet]] (i [[Leonhard Nilsen]]s gate). | |||
Da dampskipstrafikken begynte å gjøre seg gjeldende med rutetrafikk på kysten, var [[Harstadhamn]] sentrum for ekspedisjon av båtene. Her var det kjøpmann og gjestgiver [[Peder Aas|Peder Aas Rockmann]] (også kalt Per Aas) som tok seg av den forretningen. De store dampskipene ble ekspedert ute på havna med føringsbåter. | |||
Da Peder Aas måtte oppgi sine forretninger i 1864, fikk Wilhelm Kaarbø konsesjon på post- og dampskipsekspedisjon av statens dampbåter. Det foregikk også med ekspedisjonsbåt på hamna. | |||
I [[1869]] kjøpte han strandtomt nord for Klubbskjæret av brødrene Torbergsen hvor han bygde et stort naust («Rødnaustet») og kai. Siden bygslet han en sjøtomt på [[Klubbskjæret]] som lå på «Klokkereiendommen», hvor han bygde brygge og pakkhus. Først kjøpte han tørrfisk og klippfisk for eksport i samarbeid med [[Rasmus Holmboe]], [[Tromsø]], senere ble fiskeproduktene produsert ved et anlegg ytters på [[Havnegata (Harstad)|Hamnneset]]. Han saltet også sild i de gode sildeårene på [[1860-tallet|1860-]] og [[1870-tallet]]. Dette ble en stor aktivitet, og det ble kjøpt inn notbruk og båter. Silda ble saltet i egenproduserte tønner. Produksjonen av disse ble så plasskrevende at den ble flyttet til låven på [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]. | |||
== Bryggehuset == | == Bryggehuset == |