Wilhelm Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

I [[1842]] kjøpte han gården [[Øvre Harstad]] (etter hvert fikk den navnet [[Kaarbøgården]]) av Michael Fredrik Kildal for 455 spesiedaler og sendte bud etter sin mor og sine søsken i Lesja. De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Da Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. I tillegg bygslet Kaarbø en parsell av staten ved Kvantoa – ca. en mil fra Harstad – og anla sæterdrift der. Kaarbøgården var i drift til midt på 1950-tallet.

Bryggehuset var kontor for post- og dampskipsekspedisjonen også etter at sønnene Rikard Kaarbø og deretter Einar Kaarbø hadde overtatt. Rikard hadde også sitt ordførerkontor her. Sønnen Agnar Kaarbø hadde en tid tegnekontor i 2. etasje, hvor han tegnet maskinkonstruksjoner. Senere ble det i første etasje innredet butikk, hvor sønnesønnen Torfin Kaarbø hadde sitt glassmagasin. Det har også vært kafédrift i huset. Huset ble av enka etter Rikard Kaarbø, Anna Elisabeth Kaarbø, testamentert til Legatet, som bygde sin vesentligste økonomi på det. Huset ble revet i [[1970]]-årene.