Willumstorpet under Skansgården: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 15: Linje 15:
}}
}}


'''[[Willumstorpet under Skansgården|Willumstorpet]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk bare i noen få år i siste halvdel av 1700-tallet.  
'''[[Willumstorpet under Skansgården|Willumstorpet]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var i bruk i noen få år i siste halvdel av 1700-tallet.  


Nær ved lå husmannsplassene [[Brattberget under Skansgården|Brattberget]] og [[Volden under Skansgården|Volden]]. Første gang Willumstorpet er nevnt i kirkebøkene er i 1764. På kart fra 1781 og 1805 er plassen benevnt Villandstorpet.
Nær ved lå husmannsplassene [[Brattberget under Skansgården|Brattberget]] og [[Volden under Skansgården|Volden]]. Første gang Willumstorpet er nevnt i kirkebøkene er i 1764. På kart fra 1781 og 1805 er plassen benevnt Villandstorpet.


Den eneste personen med navnet Willum som har vært bruker av plasser under Skansgården er Willum Nilsen født i 1689 på Kapstad i [[Eidskog kommune|Eidskog]], og det er trolig etter han at plassen har fått navnet. Som soldat ble Willum Nilsøn i 1724 gift i Eidskog med Marthe Gunmunsdatter Schinpingrud og fikk barna Marthe i 1725, Gulbrand i 1727 og Erik i 1732. De to eldste barna var født på Gusterud og den yngste i Pramhusskogen. Kona Marthe døde i Pramhussætra i 1737.
Den eneste personen med navnet Willum som har vært bruker av plasser under Skansgården er Willum Nilsen født i 1689 på Kapstad i [[Eidskog kommune|Eidskog]], og det må være etter han at plassen har fått sitt navn. Som soldat ble Willum Nilsen i 1724 gift i Eidskog med Marthe Gunmunsdatter Schinpingrud og fikk barna Marthe i 1725, Gulbrand i 1727 og Erik i 1732. De to eldste barna var født på Gusterud og den yngste i Pramhusskogen. Kona Marthe døde i Pramhussætra i 1737.


I 1750 giftet Willum Nilsen Gusterud seg på ny uten at det er oppgitt i kirkeboka at han er enkemann, noe som kan skyldes en avglemmelse. Bruden er Marthe Olsdatter fra Langfoss, Eidskog. Sammen fikk de barna Ole i 1750 d. s. år, Marte i 1753 i Lønhøiden og Amund i 1754 i Skansgårdeie som trolig er plassen som senere fikk navnet Willumstorpet.
I 1750 giftet Willum Nilsen Gusterud seg på ny uten at det er oppgitt i kirkeboka at han er enkemann, noe som kan skyldes en avglemmelse. Bruden er Marthe Olsdatter fra Langfoss, Eidskog. Sammen fikk de barna Ole i 1750 d. s. år, Marte i 1753 i Lønhøiden og Amund i 1754 i Skansgårdeie som kan være plassen som senere fikk navnet Willumstorpet.


Neste bruker her ble Johan Matsson Ampianen og Berte Olsdatter Ampiainen. Johan var født i Sverige omkring 1730 og Berte på Øiseteie i 1726 som datter av Ole Johansen Ampiainen og Rønnaug Torbjørnsdatter. Sammen hadde de barna Eli født i 1756 i Fagernes, Ole i 1759 i Varaldlia, under Åserud, Anne i 1761 i Skansgårdeie, Mathias i 1764 i Willumstorpet, Olia i 1767 i Brattberget og Anders i 1770 i Skullerudeie på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. Ingen av barna var født på samme plass, og ved dåpen til Anders i 1770 er det en merknad i kirkeboka: ''"Den omløbende Johan Ampian”''.
Neste bruker her ble Johan Matsson Ampianen og Berte Olsdatter Ampiainen. Johan var født i Sverige omkring 1730 og Berte på Øiseteie i 1726 som datter av Ole Johansen Ampiainen og Rønnaug Torbjørnsdatter. Sammen hadde de barna Eli født i 1756 i Fagernes, Ole i 1759 i Varaldlia under Åserud, Anne i 1761 i Skansgårdeie, Mathias i 1764 i Willumstorpet, Olia i 1767 i [[Brattberget under Skansgården|Brattberget]] og Anders i 1770 i Skullerudeie på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. Ingen av barna var født på samme plass, og ved dåpen til Anders i 1770 er det skrevet inn en merknad i kirkeboka: "Den omløbende Johan Ampian”.


Etter Johan og hans familie kom Håkan Olsson til Willumstorpet. Håkon var født i 1720 og kona Marit Jönsdotter i 1724, begge i Sverige. Håkan og Marit fikk seks barn som alle døde unge, Ingeborg (1755 – 1773), Ole (1) (1758 – 1774), Jon (1762 – 1763), Kirsti (1764 – 1773), Marthe født i 1768 og Ole (2) i 1774.
Etter Johan og hans familie kom Håkan Olsson til Willumstorpet. Håkon var født i 1720 og kona Marit Jönsdotter i 1724, begge i Sverige. Håkan og Marit fikk seks barn som alle døde unge, Ingeborg (1755 – 1773), Ole (1) (1758 – 1774), Jon (1762 – 1763), Kirsti (1764 – 1773), Marthe født i 1768 og Ole (2) i 1774.


Datteren Ingeborg var født i Sverige, sønnen Ole (1) på Åserud mens Jon, Kirsti og Marthe var født i Mirildsaga. Yngste barnet Ole (2) var født på Willumstorpet hvor Ingeborg, Ole (1) og Kirsti og døde i 1773 og 1774.
Datteren Ingeborg var født i Sverige, sønnen Ole (1) på Åserud mens Jon, Kirsti og Marthe var født i Mirildsaga. Yngste barnet Ole (2) var født på Willumstorpet hvor Ingeborg, Ole (1) og Kirsti døde i 1773/1774.


Noe før 1798 flyttet familien som nå besto av ekteparet Håkan og Marit samt deres to gjenlevende barn, Marthe og Ole (2), til Gammelvangen under Overud (Skalfuruberget) og var der i 1801. Marthe døde i Gammelvangen i 1798, Ole i 1804 og foreldrene i 1806.
Noe før 1798 flyttet familien som nå besto av ekteparet Håkan og Marit samt deres to gjenlevende barn, Marthe og Ole (2), til [[Gammelvangen under Overud|Gammelvangen]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]]. Marthe døde Gammelvangen i 1798, Ole i 1804 og foreldrene i 1806.


Etter at familien flyttet til Gammelvangen har det ikke vært kirkelige handlinger fra Willumstorpet.
Etter at familien flyttet til Gammelvangen har det ikke vært kirkelige handlinger fra Willumstorpet.


Plassen er ikke nevnt i Vinger bygdebok.
Plassen er ikke omtalt i Vinger bygdebok. De angitte koordinatene er svært usikre.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Arbeidsdokumenet ''’’Willumstorpet under Skansgården’’'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*Arbeidsdokumentet ''’’Willumstorpet under Skansgården’’'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*Mer om Skansgården, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 109. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=112}}
*Mer om Skansgården, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 109. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=112}}
*{{Folketelling|pf01058240000428|Haagen Olsen, Skalfuruberget|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000428|Haagen Olsen, Skalfuruberget|1801|Vinger prestegjeld|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=13&lon=346048.49&lat=6672487.07&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6672758.545288085&markerLon=346079.64489746094&p=searchOptionsPanel&sok=Skansg%C3%A5rdsetervegen Norgeskart]
{{Artikkelkoord|60.16262|N|12.22643|Ø}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]
Skribenter
21 209

redigeringer