Willy Klevenberg: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (-tomme linjer) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Willy Klevenberg|Wilhelm T. (Willy) Klevenberg]]''' (født 1911 på [[Gjøvik]], død samme sted 1987) var NS-politiker og reklamemann. | <onlyinclude>'''[[Willy Klevenberg|Wilhelm T. (Willy) Klevenberg]]''' (født 1911 på [[Gjøvik]], død samme sted 1987) var NS-politiker og reklamemann. | ||
Klevenberg var av kjøpmannsslekt på Gjøvik, og utdanna seg innafor reklame i Berlin. I | Klevenberg var av kjøpmannsslekt på Gjøvik. Faren Ole Klevenberg var bystyrerepresentant for Borgerpartiet. Willy Klevenberg tok på slutten av 1920-tallet artium ved Vestheim gymnas i Oslo. Der var hans fjerne slektning, rektor Skattum, en viktig politisk inspirasjonskilde, med sin sterkt nasjonale orientering og beundring for Mussolinis korporatisme. Etterpå utdanna Klevenberg seg innafor reklame i Oslo og Berlin. Han var i Tyskland i 1931, da Hitler var på veg mot makta, men sa sjøl at oppholdet var prega av hardt eksamenspress, og ingen politisk aktivitet. I 1932 ble han ansatt som handelsbetjent i firmaet [[H. Skattum]] på Gjøvik, som ble drevet av hans onkel [[Sverre Skattum]]. I 1938 ble Klevenberg bestyrer for den nyoppretta Reklamekontrollen på Gjøvik og starta omtrent samtidig sitt eget reklamebyrå, [[AllRek]]. | ||
På denne tida var han sammen med blant annet [[Einar Syvertsen]] og [[Bjørn Østring]] med i det aktive NS-miljøet i mjøsbyen. Ved kommunevalget i 1934 fikk partiet 10,9 % av stemmene og fire representanter i bystyret. Av bykommunene hadde kun Vardø og Stavanger større andel NS-stemmer enn Gjøvik. I 1937 var oppslutningen om NS dårligere både lokalt og nasjonalt, og partiet fikk da bare en representant i mjøsbyen. Dette var Willy Klevenberg. [[Vidkun Quisling]] utnevnte ham i 1939 også til medlem av [[Nasjonal Samling]]s råd. | |||
Høsten 1940 ble han leder av propagandaavdelingen til NS og rikspropagandasjef [[Gudbrand Lunde]]s nærmeste medarbeider. Fra 1941 var han også ekspedisjonssjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementets propagandaavdeling og hadde derfor ukentlige møter med Quisling.</onlyinclude> | Høsten 1940 ble han leder av propagandaavdelingen til NS og rikspropagandasjef [[Gudbrand Lunde]]s nærmeste medarbeider. Fra 1941 var han også ekspedisjonssjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementets propagandaavdeling og hadde derfor ukentlige møter med Quisling.</onlyinclude> | ||
Linje 7: | Linje 9: | ||
Etter Lundes død i 1942 var Klevenberg ubestridt leder for den delen av NS-propagandaen som ikke gikk gjennom avisene. Gjennom filmavis, plakater, bulletiner og høyttalerkringkasting på offentlige plasser spredte Klevenberg partiets budskap ved å formulere enkle, til dels nøytrale slagord. Eksempler på dette var «Vi vil oss et land», «Mot lysere tider» og «Ny jord under plogen». Historikeren [[Hans Fredrik Dahl]] skriver i [[Norsk krigsleksikon]] imidlertid at propagandaen stort sett var mislykka, «idet folk flest la liten brett på kampanjene og plakatene ofte ble revet ned. Opinionsdannelsen i Norge fulgte helt andre veier enn de ressurskrevende offentlige NS-kampanjene, noe Klevenberg og den nasjonale retning i NS som han tilhørte, så som en følge av okkupasjonsmaktens tilstedeværelse og den medfølgende politiske blamering av NS som støtteparti.» | Etter Lundes død i 1942 var Klevenberg ubestridt leder for den delen av NS-propagandaen som ikke gikk gjennom avisene. Gjennom filmavis, plakater, bulletiner og høyttalerkringkasting på offentlige plasser spredte Klevenberg partiets budskap ved å formulere enkle, til dels nøytrale slagord. Eksempler på dette var «Vi vil oss et land», «Mot lysere tider» og «Ny jord under plogen». Historikeren [[Hans Fredrik Dahl]] skriver i [[Norsk krigsleksikon]] imidlertid at propagandaen stort sett var mislykka, «idet folk flest la liten brett på kampanjene og plakatene ofte ble revet ned. Opinionsdannelsen i Norge fulgte helt andre veier enn de ressurskrevende offentlige NS-kampanjene, noe Klevenberg og den nasjonale retning i NS som han tilhørte, så som en følge av okkupasjonsmaktens tilstedeværelse og den medfølgende politiske blamering av NS som støtteparti.» | ||
Under rettsoppgjøret ble Willy Klevenberg dømt til åtte års tvangsarbeid. Etter | Under rettsoppgjøret ble Willy Klevenberg dømt til åtte års tvangsarbeid. Etter fire års soning slapp han ut og gjenopptok arbeidet i sitt eget reklamebyrå, AllRek på Gjøvik. Klevenberg utarbeida som reklamemann i fredstid blant annet jubileumsberetninger for byens firmaer, som H. Skattum (1958). | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Dahl, Hans Fredrik: ''Vidkun Quisling. En fører for fall'', Oslo 1992. | *Dahl, Hans Fredrik: ''Vidkun Quisling. En fører for fall'', Oslo 1992. | ||
*Høidal, Oddvar: ''Quisling. En studie i landssvik'', Oslo 2002, s. 225. | *Høidal, Oddvar: ''Quisling. En studie i landssvik'', Oslo 2002, s. 225. | ||
*''Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren)'', Opplandsarkivet (DSS 0302). | |||
*[[Reidar Mollgard|Mollgard, Reidar]]: ''Handel og vandel. GHF 50 år'', Gjøvik 1950, s. 84. | *[[Reidar Mollgard|Mollgard, Reidar]]: ''Handel og vandel. GHF 50 år'', Gjøvik 1950, s. 84. | ||
*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k2.html#klevenberg-wilhelm Norsk krigsleksikon (Norgeslexi)] | *[http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k2.html#klevenberg-wilhelm Norsk krigsleksikon (Norgeslexi)] |