Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
omlenking fra pekerside
m (omlenking fra pekerside) |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Her hører det med at fossefallet på [[Fjellhamar]] opprinnelig tilhørte [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] på [[Strømmen]], og allerede i [[1520]] bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant annet [[Bernt Anker]] og Jacob Peter Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av [[1890]]-årene da sønnen [[Nils Claus Ihlen]] solgte det gamle fabrikkanlegget, og i [[1895]] ble pappfabrikken [[Fjeldhammer Brug]] etablert, senere er bedriften innlemmet i [[Icopal]]-konsernet. | Her hører det med at fossefallet på [[Fjellhamar]] opprinnelig tilhørte [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] på [[Strømmen]], og allerede i [[1520]] bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant annet [[Bernt Anker]] og Jacob Peter Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av [[1890]]-årene da sønnen [[Nils Claus Ihlen]] solgte det gamle fabrikkanlegget, og i [[1895]] ble pappfabrikken [[Fjeldhammer Brug]] etablert, senere er bedriften innlemmet i [[Icopal]]-konsernet. | ||
Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også [[Thorvald Meyer]]s eiendommer ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]], først [[Gautstua]] og [[Berg]] med sager, Jacob (Peter) Meyer hadde vært eier av disse siden [[1820-årene]]. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene på begge sider av elva. [[Dampsag]]ene i [[Lillestrøm]] var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i [[Strømmen]] ved [[Gautstua]], her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer. | Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også [[Thorvald Meyer]]s eiendommer ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]], først [[Gautstua]] og [[Berg (Skedsmo)|Berg]] med sager, Jacob (Peter) Meyer hadde vært eier av disse siden [[1820-årene]]. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene på begge sider av elva. [[Dampsag]]ene i [[Lillestrøm]] var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i [[Strømmen]] ved [[Gautstua]], her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer. | ||
I [[1873]] var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt [[Flaen Brug]] som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/statsbaner.html Norges Statsbaner] var 25 tømmervogner i [[1874]], senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i [[Kristiania]]. | I [[1873]] var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt [[Flaen Brug]] som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/statsbaner.html Norges Statsbaner] var 25 tømmervogner i [[1874]], senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i [[Kristiania]]. | ||