Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
wikiformattering, kategorisering
(Ny side: Wincentz Thurmann Ihlen (1826-1892) var født i Holmestrand. [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Slekten_Ihlen Ihlenslekten] har røtter i Modum fra 1666. Wincen…) |
(wikiformattering, kategorisering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Wincentz Thurmann Ihlen ([[1826]]-[[1892]]) var født i [[Holmestrand]]. | <onlyinclude>'''[[Wincentz Thurmann Ihlen]]''' ([[1826]]-[[1892]]) var født i [[Holmestrand]]. | ||
[ | [[Slekten_Ihlen|Ihlenslekten]] har røtter i [[Modum]] fra [[1666]]. Wincentz Thurmann Ihlen giftet seg med Birgitte Johanne Elisabeth Mørch ([[1830]]-[[1913]]). Paret fikk en datter og tre sønner. Eldste sønn var den senere industrileder og utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] ([[1855]]-[[1925]]). | ||
Den unge Wincentz kom tidlig i gang med grosserervirksomhet, og i 1858 kjøpte han Haneborg sag og gård av sin hustrus onkel, [[Thorvald Meyer]]. Familien Ihlen bosatte seg der, og gårdens navn ble deretter [[Fjeldhammer gård]]. Ganske omgående bygde han mølle med tre vannhjul samt sagbruk og høvleri. | Den unge Wincentz kom tidlig i gang med grosserervirksomhet, og i 1858 kjøpte han Haneborg sag og gård av sin hustrus onkel, [[Thorvald Meyer]]. Familien Ihlen bosatte seg der, og gårdens navn ble deretter [[Fjeldhammer gård]]. Ganske omgående bygde han mølle med tre vannhjul samt sagbruk og høvleri.</onlyinclude> | ||
Her hører det med at fossefallet på [[Fjellhamar]] opprinnelig tilhørte [[Stalsberg gård]] på Strømmen, og allerede i [[1520]] bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant annet [[Bernt Anker]] og [[Jacob Meyer]]. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av [[1890]]-årene da sønnen [[Nils Claus Ihlen]] solgte det gamle fabrikkanlegget, og i [[1895]] ble pappfabrikken [[Fjeldhammer Brug]] etablert, senere er bedriften innlemmet i [[Icopal]]-konsernet. | Her hører det med at fossefallet på [[Fjellhamar]] opprinnelig tilhørte [[Stalsberg gård]] på Strømmen, og allerede i [[1520]] bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant annet [[Bernt Anker]] og [[Jacob Meyer]]. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av [[1890]]-årene da sønnen [[Nils Claus Ihlen]] solgte det gamle fabrikkanlegget, og i [[1895]] ble pappfabrikken [[Fjeldhammer Brug]] etablert, senere er bedriften innlemmet i [[Icopal]]-konsernet. | ||
Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også [[Thorvald Meyer]]s eiendommer ved [[Sagelva]], først [[Gautstua]] og [[Berg]] med sager, [[Jacob Meyer]] hadde vært eier av disse siden [[1820]] | Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også [[Thorvald Meyer]]s eiendommer ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]], først [[Gautstua]] og [[Berg]] med sager, [[Jacob Meyer]] hadde vært eier av disse siden [[1820-årene]]. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene på begge sider av elva. [[Dampsag]]ene i [[Lillestrøm]] var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i [[Strømmen]] ved [[Gautstua]], her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer. | ||
I [[1973]] var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt [[Flaen Brug]] som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til [[Norges Statsbaner]] var 25 tømmervogner i [[1874]], senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i [[Kristiania]]. | I [[1973]] var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt [[Flaen Brug]] som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til [[Norges Statsbaner]] var 25 tømmervogner i [[1874]], senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i [[Kristiania]]. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Akershus fylkesmuseum: ''Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel.'' 1996. | |||
* Akershus fylkesmuseum: Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel. 1996. | * Halvor Haavelmo: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri.'' 1955. | ||
* Halvor Haavelmo: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. 1955. | * Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. | * Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | |||
[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]] | |||
[[Kategori:Personer fra Holmestrand kommune]] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Fødsler i 1826]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsfall i 1892]] | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori: | |||