Wincentz Thurmann Ihlen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(Rettet årstall fra 1973 til 1873.)
(6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Wincentz Thurmann Ihlen]]''' ([[1826]]-[[1892]]) var født i [[Holmestrand]].  
<onlyinclude>
{{thumb|Wincentz Thurmann Ihlen.png|Wincentz Thurmann Ihlen|Ukjent/MiA}}
'''[[Wincentz Thurmann Ihlen]]''' ([[1826]]-[[1892]]) var født i [[Holmestrand]].  
[[Slekten_Ihlen|Ihlenslekten]] har røtter i [[Modum]] fra [[1666]]. Wincentz Thurmann Ihlen giftet seg med Birgitte Johanne Elisabeth Mørch ([[1830]]-[[1913]]). Paret fikk en datter og tre sønner. Eldste sønn var den senere industrileder og utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] ([[1855]]-[[1925]]).
[[Slekten_Ihlen|Ihlenslekten]] har røtter i [[Modum]] fra [[1666]]. Wincentz Thurmann Ihlen giftet seg med Birgitte Johanne Elisabeth Mørch ([[1830]]-[[1913]]). Paret fikk en datter og tre sønner. Eldste sønn var den senere industrileder og utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] ([[1855]]-[[1925]]).


Linje 6: Linje 8:
Her hører det med at fossefallet på [[Fjellhamar]] opprinnelig tilhørte [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] på [[Strømmen]], og allerede i [[1520]] bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant annet [[Bernt Anker]] og Jacob Peter Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av [[1890]]-årene da sønnen [[Nils Claus Ihlen]] solgte det gamle fabrikkanlegget, og i [[1895]] ble pappfabrikken [[Fjeldhammer Brug]] etablert, senere er bedriften innlemmet i [[Icopal]]-konsernet.  
Her hører det med at fossefallet på [[Fjellhamar]] opprinnelig tilhørte [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] på [[Strømmen]], og allerede i [[1520]] bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant annet [[Bernt Anker]] og Jacob Peter Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av [[1890]]-årene da sønnen [[Nils Claus Ihlen]] solgte det gamle fabrikkanlegget, og i [[1895]] ble pappfabrikken [[Fjeldhammer Brug]] etablert, senere er bedriften innlemmet i [[Icopal]]-konsernet.  


Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også [[Thorvald Meyer]]s eiendommer ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]], først [[Gautstua]] og [[Berg]] med sager, Jacob (Peter) Meyer hadde vært eier av disse siden [[1820-årene]]. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene på begge sider av elva. [[Dampsag]]ene i [[Lillestrøm]] var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i [[Strømmen]] ved [[Gautstua]], her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer.  
Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også [[Thorvald Meyer]]s eiendommer ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]], først [[Gautstua]] og [[Berg (Skedsmo)|Berg]] med sager, Jacob (Peter) Meyer hadde vært eier av disse siden [[1820-årene]]. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene på begge sider av elva. [[Dampsag]]ene i [[Lillestrøm]] var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i [[Strømmen]] ved [[Gautstua]], her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer.  


I [[1873]] var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt [[Flaen Brug]] som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/statsbaner.html Norges Statsbaner] var 25 tømmervogner i [[1874]], senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i [[Kristiania]].
I [[1873]] var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt [[Flaen Brug]] som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/statsbaner.html Norges Statsbaner] var 25 tømmervogner i [[1874]], senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i [[Kristiania]].
Linje 17: Linje 19:
==Litteratur==
==Litteratur==
* Akershus fylkesmuseum: ''Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel.'' 1996.
* Akershus fylkesmuseum: ''Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel.'' 1996.
* Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri.'' 1955.
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri.'' 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.
* Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
* Stefferud, Alf og [[Steinar Bunæs]]: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
* Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
* Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01038027019584|Wincentz Thurmann Ihlen}}.
   
   
{{DEFAULTSORT:Ihlen, Wincentz Thurmann}}
{{DEFAULTSORT:Ihlen, Wincentz Thurmann}}
[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Personer fra Holmestrand kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Holmestrand kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]
Administratorer, Skribenter
12 067

redigeringer

Navigasjonsmeny