276 727
redigeringer
m (F1merker) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[XU]]''' var den største av [[motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner]] under [[andre verdenskrig]]. Den hadde kontakt med utefronten i [[Stockholm]] og [[London]] gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge [[Festung Norwegen]], de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «''X'' for ''U''kjent».</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Arvid Storsveen minnesmerke Oslo.jpg| Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[XU]]''' var den største av [[motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner]] under [[andre verdenskrig]]. Den hadde kontakt med utefronten i [[Stockholm]] og [[London]] gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge [[Festung Norwegen]], de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «''X'' for ''U''kjent».</onlyinclude> | |||
==Opprettelsen== | ==Opprettelsen== | ||
Linje 9: | Linje 10: | ||
==Selvstendig organisasjon== | ==Selvstendig organisasjon== | ||
Høsten 1941 måtte Hjelle flykte, og Storsveen valgte da å skille XU fra Milorg. Dette ga bedre sikkerhet, i tilfelle opprullinger av Milorg eller XU. Storsveen ble sjef for XU, med [[Ørnulf Dahl]] ved legasjonens militærkontor som fast kontakt. [[ | Høsten 1941 måtte Hjelle flykte, og Storsveen valgte da å skille XU fra Milorg. Dette ga bedre sikkerhet, i tilfelle opprullinger av Milorg eller XU. Storsveen ble sjef for XU, med [[Ørnulf Dahl]] ved legasjonens militærkontor som fast kontakt. [[Brynjulf Ottar]] ble nettsjef for innenlandske ruter, mens [[Otto Øgrim]] var sjeffotograf. [[Eilif Dahl]], [[Øistein Strømnæs]] og [[Astrid Løken]] hadde også sentrale posisjoner i XU. | ||
==Arrestasjoner og flukt== | ==Arrestasjoner og flukt== | ||
Våren [[1942]] klarte [[Gestapo]] å få opplysninger om XU. To kurerer og kurersjef Rosenquist ble arrestert. Som følge av dette flyktet Storsveen, Ottar og andre XU-medlemmer til Sverige, og det ble bestemt av XU av sikkerhetsgrunner skulle ledes av Storsveen fra Stockholm. Dette fikk han støtte for fra både Stockholm og London. I april [[1943]] fikk det allikevel galt for Storsveen. Under et besøk i [[Oslo]] ble han overrasket av Gestapo i en dekkleilighet, og falt i skuddvekslingen som oppsto. Gestapo kjente ikke til at han var leder for XU, og hans død førte dermed ikke til noen opprulling av organisasjonen. | Våren [[1942]] klarte [[Gestapo]] å få opplysninger om XU. To kurerer og kurersjef Rosenquist ble arrestert. Som følge av dette flyktet Storsveen, Ottar og andre XU-medlemmer til Sverige, og det ble bestemt av XU av sikkerhetsgrunner skulle ledes av Storsveen fra Stockholm. Dette fikk han støtte for fra både Stockholm og London. I april [[1943]] fikk det allikevel galt for Storsveen. Under et besøk i [[Oslo]] ble han overrasket av Gestapo i en dekkleilighet, og falt i skuddvekslingen som oppsto. Gestapo kjente ikke til at han var leder for XU, og hans død førte dermed ikke til noen opprulling av organisasjonen. | ||
==Ny sjef og strid== | ==Ny sjef og strid== | ||
Etter at Storsveen hadde flyktet hadde Strømnæs blitt XUs sjef i Norge. Da Storsveen falt rykket han opp, men dette førte til strid mellom ledelsen i Oslo og [[utefronten]] om hvordan XU skulle styres. Strømnæs var tilhenger av en sentralisert modell, mens utefronten mente Storsveens desentraliserte modell var bedre. I en periode var det streik blant XU-medlemmer i Norge, og saken ble overlatt til forsvarssjef Hansteen. Striden endte med at Oslo-ledelsen fortsatte som før, mens det indre [[Østlandet]], [[Trøndelag]] og etterhvert [[Nord-Norge]] ble styrt fra Stockholm. | Etter at Storsveen hadde flyktet hadde Strømnæs blitt XUs sjef i Norge. Da Storsveen falt rykket han opp, men dette førte til strid mellom ledelsen i Oslo og [[utefronten]] om hvordan XU skulle styres. Strømnæs var tilhenger av en sentralisert modell, mens utefronten mente Storsveens desentraliserte modell var bedre. I en periode var det streik blant XU-medlemmer i Norge, og saken ble overlatt til forsvarssjef [[Wilhelm Hansteen]]. Striden endte med at Oslo-ledelsen fortsatte som før, mens det indre [[Østlandet]], [[Trøndelag]] og etterhvert [[Nord-Norge]] ble styrt fra Stockholm. | ||
==Mannskap og tapstall== | ==Mannskap og tapstall== | ||
{{thumb|Ivar Wettestad XU-diplom.jpg|Diplom tildelt [[Ivar Wettestad (1903–1976)]] for tjeneste i XU|Lars Håkon Nerbø Wettestad.}} | |||
På det meste var rundt 1000 agenter tilknyttet XU. Det antas at tretti til førti medlemmer falt i kamp, ble henrettet eller begikk selvmord, eller omkom i eller på vei til [[konsentrasjonsleir]]. Usikkerheten omkring tallene skyldes primært at XUs medlemmer hadde en streng taushetsplikt. De ga derfor svært lite opplysninger om sitt arbeid etter krigens slutt. Taushetsplikten ble opphevet i november [[1988]]. Mange hadde også en selvpålagt taushetsplikt som førte til at opplysninger som ikke var dekket av den militære taushetsplikten allikevel forble hemmelige. | På det meste var rundt 1000 agenter tilknyttet XU. Det antas at tretti til førti medlemmer falt i kamp, ble henrettet eller begikk selvmord, eller omkom i eller på vei til [[konsentrasjonsleir]]. Usikkerheten omkring tallene skyldes primært at XUs medlemmer hadde en streng taushetsplikt. De ga derfor svært lite opplysninger om sitt arbeid etter krigens slutt. Taushetsplikten ble opphevet i november [[1988]]. Mange hadde også en selvpålagt taushetsplikt som førte til at opplysninger som ikke var dekket av den militære taushetsplikten allikevel forble hemmelige. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{ | * {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/x-y-z/x-z.html#xu|XU}} | ||
* {{Eitingerrapporten|11.6.4.3}} | * {{Eitingerrapporten|11.6.4.3}} | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Hjemmefronten]] | [[Kategori:Hjemmefronten]] | ||
Linje 33: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1940]] | [[Kategori:Etableringer i 1940]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1945]] | [[Kategori:Opphør i 1945]] | ||