Veiledere
706
redigeringer
fjerner utbroderinger som ikke står i kilden
(fjerner utbroderinger som ikke står i kilden) |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn. | Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn. | ||
Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Da John Langfjæran skrev om laget i ''[[Årbok for Mosvik|Årbok for Mosvik historielag]]'' i 1995 var ikke laget formelt lagt ned. | |||
== Flere avholdslag == | == Flere avholdslag == | ||
| Linje 50: | Linje 52: | ||
== «Hvorfor jeg er avholdsmann» == | == «Hvorfor jeg er avholdsmann» == | ||
«Hvorfor jeg er avholdsmann» var tema på flere av sammenkomstene i avholdslaget. På ett slikt møte i 1931 fortalte Olbert Lillemark. I møteboka ble det referert slik: «Olbert Lillemark ga en livlig skildring av livet for en 40 år siden med hensyn til drikkelasten og de utsvevelser som følger dermed.» Han fortalte om unge år som dagarbeider og om livet som sjømann med jekter på turer til Lofoten og Finnmark. | |||
På ett slikt møte fortalte Olbert Lillemark | |||
Lillemark fortalte om arbeidskontrakter hvor tjenerne hadde rett til drammer i tillegg til kost og lønn. Dette mente husbonden holdt tjenerne i godt humør. Dessuten var drammene var billigere enn lønnspåslag. | |||
Drammene hadde også spesielle navn¬; «åbitddrammen» var til frokost, «abbetitsupen» servertes til middag, «knorrel» til nons, og «såvvåsupen» til kvelds. Og når bonden reiste til kirke på søndag hadde han gjerne ei lommelerke med. Det var til «smaking rundt» når hestene ble satt inn i kirkestallen. Ja, det ble tilmed gitt «runder» blant de som satt på galleriet, slik at å sitte under de kunne være risikabelt. | Drammene hadde også spesielle navn¬; «åbitddrammen» var til frokost, «abbetitsupen» servertes til middag, «knorrel» til nons, og «såvvåsupen» til kvelds. Og når bonden reiste til kirke på søndag hadde han gjerne ei lommelerke med. Det var til «smaking rundt» når hestene ble satt inn i kirkestallen. Ja, det ble tilmed gitt «runder» blant de som satt på galleriet, slik at å sitte under de kunne være risikabelt. | ||
Olbert hadde kommet på andre tanker i voksen alder, han ble både ivrig misjonsmann og avholdspredikant | Olbert hadde kommet på andre tanker i voksen alder, han ble både ivrig misjonsmann og avholdspredikant. | ||
== Foreningens ledere == | == Foreningens ledere == | ||