Ytre Mosvik Avholdslag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Jakob Sliper - f. 1860.jpg|Jakob Sliper - en av veteranene i avholdsarbeidet i Mosvik}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|Jakob Sliper - f. 1860.jpg|Jakob Sliper - en av veteranene i avholdsarbeidet i Mosvik}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Olbert Lillemark f. 1866.jpg|Olbert Lillemark}}
{{Thumb|Olbert Lillemark f. 1866.jpg|Olbert Lillemark}}
{{thumb høyre|Marie Hamstad f. 1903.jpg|Marie Hamstad var formann for Ytre Mosvik Avholdslag i 1927-1930.}}
{{Thumb|Marie Hamstad f. 1903.jpg|Marie Hamstad var formann for Ytre Mosvik Avholdslag i 1927-1930.}}
<onlyinclude>'''[[Ytre Mosvik Avholdslag]]''' i [[Mosvik kommune]] ble stiftet i 1908 da den tidligere Mosvigens Totalavholdsforening (stiftet i januar [[1886]]) ble delt i to: Ytre og [[Indre Mosvik Avholdslag]]. «Ytre» hadde først og fremst medlemmer fra Åsbygda, de sørligste grendene i kommunen, langs Trondheimsfjorden.
<onlyinclude>'''[[Ytre Mosvik Avholdslag]]''' i [[Mosvik kommune]] ble stiftet i 1908 da den tidligere Mosvigens Totalavholdsforening (stiftet i januar [[1886]]) ble delt i to: Ytre og [[Indre Mosvik Avholdslag]]. «Ytre» hadde først og fremst medlemmer fra Åsbygda, de sørligste grendene i kommunen, langs Trondheimsfjorden.


Linje 9: Linje 9:
[[Asbjørn Kloster]]s lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i [[Stavanger]] i [[1859]]. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene [[1892]] til [[1900]] og [[1923]] til [[1965]].
[[Asbjørn Kloster]]s lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i [[Stavanger]] i [[1859]]. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene [[1892]] til [[1900]] og [[1923]] til [[1965]].


Emissæren og totalisten [[Ole Kallem]], var i disse åra nært knyttet til Totalavholdsselskapets virke, både i Nord- og Sør-Trøndelag, men da han døde allerede i [[1885]], kan det vanskelig ha vært han som sto som medstifter av laget i Mosvik. I [[Aake O. Verdal]]s 25-årsberetning for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] i [[1915]], nevner han O. Evenson, som riktig nok var norskfødt, men som da han ble antatt som emissær for Trondhjems fylke av D.N.T. bodde i Sundsvall, som også stiftet flere lag i Trøndelagsfylkene. Verdal peker også på det arbeid som [[Enok Berg (1856-1895)|Enok Berg]] gjorde for totalavholdssaken. Berg som opprinnelig var fra [[Åmot]] i [[Østerdalen]], kom i [[1879]] til [[Lånke]] og han «(…) fekk skipa lag baade i Uttrøndelagen og i Inntrøndelagen».
Emissæren og totalisten [[Ole Kallem]], var i disse åra nært knyttet til Totalavholdsselskapets virke, både i Nord- og Sør-Trøndelag, men da han døde allerede i [[1885]], kan det vanskelig ha vært han som sto som medstifter av laget i Mosvik. I [[Aake O. Verdal]]s 25-årsberetning for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] i [[1915]], nevner han O. Evenson, som riktig nok var norskfødt, men som da han ble antatt som emissær for Trondhjems fylke av D.N.T. bodde i Sundsvall, som også stiftet flere lag i Trøndelagsfylkene. Verdal peker også på det arbeid som [[Enok Berg (1856-1895)|Enok Berg]] gjorde for totalavholdssaken. Berg som opprinnelig var fra [[Åmot]] i [[Østerdalen]], kom i [[1879]] til [[Lånke]] og han «(…) fekk skipa lag baade i Uttrøndelagen og i Inntrøndelagen». Det kan også ha virket motiverende at det før 1884 fantes DNT-lag i Verran og Ytterøy, de to andre sognene i Ytterøy prestegjeld.


Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.
Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.
Linje 16: Linje 16:


Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.
Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i [[1899]] var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.
Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Da John Langfjæran skrev om laget i ''[[Årbok for Mosvik|Årbok for Mosvik historielag]]'' i 1995 var ikke laget formelt lagt ned.


== Flere avholdslag ==
== Flere avholdslag ==
{{thumb høyre|Inntrøndelag fylke av DNTs møte på Snåsa 1937.jpg|Mosvikinger på DNTs fylkesmøte på Snåsa i 1937. Klikk på bildet og få fram navna}}
{{Thumb|Inntrøndelag fylke av DNTs møte på Snåsa 1937.jpg|Mosvikinger på DNTs fylkesmøte på Snåsa i 1937. Klikk på bildet og få fram navna}}
Vi har sett at Mosvigens Totalavholdsforening ble delt i 1908. De to lagene samarbeidet godt, også med konkurrenten losje Mjølner av [[IOGT]] som hadde starta sitt virke i Mosvik sentrum i [[1900]]. John Langfjæran skriver at de tre avholdslaga i [[1910]] stilte felles kommunevalgliste. Det må bero på en feilerindring. Ved [[kommunestyrevalg i Mosvik]] var det bare i [[Kommunestyrevalg_i_Mosvik#1919|1919]] at «Avholdsfolket» stilte liste. Valget i 1910 var uten partilister.
Vi har sett at Mosvigens Totalavholdsforening ble delt i 1908. De to lagene samarbeidet godt, også med losje Mjølner av [[IOGT]] som hadde starta sitt virke i Mosvik sentrum i [[1900]]. John Langfjæran skriver at de tre avholdslaga i [[1910]] stilte felles kommunevalgliste. Det må bero på en feilerindring. Ved [[kommunestyrevalg i Mosvik]] var det bare i [[Kommunestyrevalg_i_Mosvik#1919|1919]] at «Avholdsfolket» stilte liste. Valget i 1910 var uten partilister.


== Medlemsmøtene ==  
== Medlemsmøtene ==  
Linje 50: Linje 52:


== «Hvorfor jeg er avholdsmann» ==
== «Hvorfor jeg er avholdsmann» ==
Ovenstående, som ble brukt som inspirasjonskilde for ''saken'', var tema på flere av sammenkomstene i avholdslaget.
«Hvorfor jeg er avholdsmann» var tema på flere av sammenkomstene i avholdslaget. På ett slikt møte i 1931 fortalte Olbert Lillemark. I møteboka ble det referert slik: «Olbert Lillemark ga en livlig skildring av livet for en 40 år siden med hensyn til drikkelasten og de utsvevelser som følger dermed.» Han fortalte om unge år som dagarbeider og om livet som sjømann med jekter på turer til Lofoten og Finnmark. 
På ett slikt møte fortalte Olbert Lillemark om sine erfaringer med og uten alkohol. Han innledet med et historisk tilbakeblikk fra rundt århundreskiftet og frametter [[første verdenskrig]], der arbeidskontraktene ofte inneholdt tjenerskapets rett til drammer i tillegg til kost og lønn. Dette mente husbonden holdt motet og humøret oppe hos tjenerskapet, som da også ble lettere å ha med og gjøre. Dessuten; drammene var billigere enn lønnspåslag.
 
Lillemark fortalte om arbeidskontrakter hvor tjenerne hadde rett til drammer i tillegg til kost og lønn. Dette mente husbonden holdt tjenerne i godt humør. Dessuten var drammene var billigere enn lønnspåslag.


Drammene hadde også spesielle navn¬; «åbitddrammen» var til frokost, «abbetitsupen» servertes til middag, «knorrel» til nons, og «såvvåsupen» til kvelds. Og når bonden reiste til kirke på søndag hadde han gjerne ei lommelerke med. Det var til «smaking rundt» når hestene ble satt inn i kirkestallen. Ja, det ble tilmed gitt «runder» blant de som satt på galleriet, slik at å sitte under de kunne være risikabelt.
Drammene hadde også spesielle navn¬; «åbitddrammen» var til frokost, «abbetitsupen» servertes til middag, «knorrel» til nons, og «såvvåsupen» til kvelds. Og når bonden reiste til kirke på søndag hadde han gjerne ei lommelerke med. Det var til «smaking rundt» når hestene ble satt inn i kirkestallen. Ja, det ble tilmed gitt «runder» blant de som satt på galleriet, slik at å sitte under de kunne være risikabelt.


Olbert hadde kommet på andre tanker i voksen alder, han ble både ivrig misjonsmann og avholdspredikant. Han var seg bevisst hvorfor han var avholdsmann, Olbert.
Olbert hadde kommet på andre tanker i voksen alder, han ble både ivrig misjonsmann og avholdspredikant.  
 
== Slutt? ==
Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Men fortsatt, per [[1995]] var ikke laget formelt lagt ned. Det kan altså – reint teoretisk vekkes til live igjen, om forholda tilsier det.


== Foreningens ledere ==
== Foreningens ledere ==
Linje 84: Linje 84:
*Grønning, M. og [[Johan P. Tønne]]: ''Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning'', utgivet av fylkesstyret, Trondhjem [[1905]]
*Grønning, M. og [[Johan P. Tønne]]: ''Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning'', utgivet av fylkesstyret, Trondhjem [[1905]]
*[[Endre Gudvangen|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]].
*[[Endre Gudvangen|Gudvangen, E.]]: ''Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940'', [[Verdal]] [[1941]].
*Langfjæran, John: ''Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet'' i ''Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995'', [[Steinkjer]] 1995.
*Langfjæran, John: ''Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet'' I: ''Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995'', [[Steinkjer]] 1995.
*Nyborg, Jorolf: ''[https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/ Mosvik kommune 100 år 1901-2001]'', Utgitt av Mosvik kommune, 2001.
*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915).
*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915)'', Steinkjer U. Å. (1915).


Linje 94: Linje 95:
[[Kategori:Forsikringssamvirke]]
[[Kategori:Forsikringssamvirke]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}