Ytre Solås (Holum): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Ytre Solås Gnr. 89 Gamle matrikkel nr. 50, Skyld 1 1/2 hud. 1838 nr.8, lnr 553-555, skd3-1-16 Nye matrikkel gnr 7, mark 5,33 Den sørligste delen av Solås, eller ytregarden, kalles ogs…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
Nye matrikkel gnr 7, mark 5,33
Nye matrikkel gnr 7, mark 5,33
Den sørligste delen av Solås, eller ytregarden, kalles også Austre Solås.  
Den sørligste delen av Solås, eller ytregarden, kalles også Austre Solås.  
Garden grenser i aust mot [[Kvidbergskår ]]og på
Garden grenser i aust mot [[Kvidbergskår ]] og på et kort stykke mot [[Bjørkenes (Holum)|Bjørkenes.]] I sør grenser det mot [[Fodnebø (Holum)|Fodnebø]]  og [[Aurebekk (Holum)|Aurebekk.]] I vest mot [[Norum (Lindesnes)|Norum]] og i nord mot [[Nord-Solås (Holum)|Nord-Solås]].
 
I 1819 heter det at garden har tålig god jordart, som er vel dyrket. Ligger nordlendt, sæden nesten årlig utsatt for frost. Bugangen er bra. Arealet  oppgis i 1865 til 55,8 mål dyrket mark og 67 mål naturlig eng. Utslåttene ga 3,2 skp høy. I 1939 var jordbruksarealet 105,8 da. derav 82,8 da. fulldyrket.
 
Skog var det ringt med i gamle dager, som de fleste steder på Vestheia. I 1802 noe skog og brensel, men også torv brukes, likeså i 1865. Produktivt areal i 1939 er 1110 da.
 
Garden var delt i 3 bruk i 1660-årene, slik som i dag. Det egentlige «heimtunet» ligger høgt i sol og vind vest for nåværende fylkesvei. Mellom de to brukene her var det utskifting i 1824. Det tredje bruket, nå Bruknr. 1 ligger for seg selv en kilometers vei mot søraust. Der kalles Heia, ofte skrevet Solåsheia, til forskjell fra andre garder med samme navn. I nyere tid har skriftforma Solberg vært brukt.
 
om veien - se under [[Nord-Solås (Holum)|Nord-Solås]]. Til Heia var det frå gammelt en bratt vei ned til Fodnebø, og alle varer som skulle til gards måtte bæres på ryggen. I 1946 begynte de å anlegge kjørevei frå Solås og ut til Heia, og ti år seinere var den ferdig.
91

redigeringer