Veiledere, Administratorer
172 882
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Ytterøy''' er ei øy i Trondheimsfjorden med ca. 500 innbyggere. Ytterøy ligger midt i indre Trondheimsfjorden. Øya er ca 13,5 km lang og 4,3 km bred på det b...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Ytterøy''' er ei [[øy]] i [[Trondheimsfjorden]] med ca. 500 innbyggere. | '''Ytterøy''' er ei [[øy]] i [[Trondheimsfjorden]] med ca. 500 innbyggere. Ytterøy var egen kommune fram til [[1. januar]] [[1964]], da den ble tatt opp i [[Levanger kommune]]. | ||
Ytterøy ligger midt i indre [[Trondheimsfjorden]]. Øya er ca 13,5 km lang og 4,3 km bred på det bredeste. Totalarealet er ca. 28 [[km²]] og terrenget er dels kupert. Berggrunnen består mye av lettforvitrelig [[skifer]] som gir et næringsrikt jordsmonn. Dette sammen med relativt store områder med marine avsetninger av leire og sand, gir øya en rik og variert flora. Høyeste topp er Sandstadkammen på 210 [[moh]]. Kommunikasjonsmessig er øya bundet til kommunens administrasjonssenter med en halvtimes fergereise. | Ytterøy ligger midt i indre [[Trondheimsfjorden]]. Øya er ca 13,5 km lang og 4,3 km bred på det bredeste. Totalarealet er ca. 28 [[km²]] og terrenget er dels kupert. Berggrunnen består mye av lettforvitrelig [[skifer]] som gir et næringsrikt jordsmonn. Dette sammen med relativt store områder med marine avsetninger av leire og sand, gir øya en rik og variert flora. Høyeste topp er Sandstadkammen på 210 [[moh]]. Kommunikasjonsmessig er øya bundet til kommunens administrasjonssenter med en halvtimes fergereise. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Ytterøyningene har til alle tider livnært seg av jordbruk og fiske. Det er i dag ca 50 gårdsbruk i drift der gårdsbebyggelse, dyrka mark, beitemark og skogsmark danner en mosaikk som har store biologiske kvaliteter, samtidig som en rekke kulturminner er bevart i sine naturlige omgivelser. Kulturlandskapet blir ikke brutt av store, trafikkerte veier, jernbane eller tung industri. Utredningen ''Verneplan for Kulturmiljø i Nord-Trøndelag'' har prioritert Ytterøy som et av de mest verdifulle kulturmiljøområdene i fylket. Prioriteringene er gjort på basis av biologiske og kulturhistoriske verdier. | Ytterøyningene har til alle tider livnært seg av jordbruk og fiske. Det er i dag ca 50 gårdsbruk i drift der gårdsbebyggelse, dyrka mark, beitemark og skogsmark danner en mosaikk som har store biologiske kvaliteter, samtidig som en rekke kulturminner er bevart i sine naturlige omgivelser. Kulturlandskapet blir ikke brutt av store, trafikkerte veier, jernbane eller tung industri. Utredningen ''Verneplan for Kulturmiljø i Nord-Trøndelag'' har prioritert Ytterøy som et av de mest verdifulle kulturmiljøområdene i fylket. Prioriteringene er gjort på basis av biologiske og kulturhistoriske verdier. | ||
I tillegg til [[gran (art)|granskog]] | I tillegg til [[gran (art)|granskog]] består skogsmarka av varmekjær lauvskog langs sørsida mot sjøen. Ytterøya har en stor [[rådyr]]stamme, og salg av jakt på rådyr er en viktig tilleggsnæring for grunneierne. Ytterøya har også et rikt fugleliv. På sørsiden av øya ligger Kjølsvikholmen på ca 22 daa som er foreslått som biotopverneområde. Her har det bl.a. hekket [[stokkand]], [[ærfugl]], [[hettemåke]], [[fiskemåke]] og [[teist]]. | ||
Arkeologiske funn vitner om en gryende jordbruksaktivitet på Ytterøya for ca. 5000 år siden. Da sto havet høyere enn i dag, og øya var delt i to ved Eid. Øya har også en historie som gruvesamfunn. Det er drevet ut både [[kobber]], [[svovelkis]] og [[kalk]] fra gruver på øya. Gruvedrift på ''Ytterøy Kopperverk'' startet ca. [[1630]], og i [[1870]] arbeidet 5-600 personer i gruva. Drifta ble lagt ned etter [[1. verdenskrig]]. | Arkeologiske funn vitner om en gryende jordbruksaktivitet på Ytterøya for ca. 5000 år siden. Da sto havet høyere enn i dag, og øya var delt i to ved Eid. Øya har også en historie som gruvesamfunn. Det er drevet ut både [[kobber]], [[svovelkis]] og [[kalk]] fra gruver på øya. Gruvedrift på ''Ytterøy Kopperverk'' startet ca. [[1630]], og i [[1870]] arbeidet 5-600 personer i gruva. Drifta ble lagt ned etter [[1. verdenskrig]]. | ||
I 1840- og 50-årene ble det tatt ut svovelkis fra ''Ytterøen gruver'' for produksjon av svovelsyre ved [[Leren Kromfabrikk]] i Trondheim. Dette prosjektet var mislykket. | I 1840- og 50-årene ble det tatt ut svovelkis fra ''Ytterøen gruver'' for produksjon av svovelsyre ved [[Leren Kromfabrikk]] i Trondheim. Dette prosjektet var mislykket. | ||
I tillegg til jordbruksdrift, har Ytterøy butikk, bilverksted, båtservice, kyllingslakteri, [[kveite]]oppdrett, kirke, skole og barnehage, helsetun, kafé, post og småbåthavn. Flere kreative sjeler har skapt sitt eget virke, og etablert egne bedrifter innen glassmaling, [[rådyr]]skinnprodukter og tredreiing for å nevne noe. På Ytterøya er også fritidstilbudet rikt og variert. Her kan barn, unge og voksne være med på det meste fra skolemusikk, hornmusikk og idrett til husflid, speideren og [[4H]]. | I tillegg til jordbruksdrift, har Ytterøy butikk, bilverksted, båtservice, kyllingslakteri, [[kveite]]oppdrett, kirke, skole og barnehage, helsetun, kafé, post og småbåthavn. Flere kreative sjeler har skapt sitt eget virke, og etablert egne bedrifter innen glassmaling, [[rådyr]]skinnprodukter og tredreiing for å nevne noe. På Ytterøya er også fritidstilbudet rikt og variert. Her kan barn, unge og voksne være med på det meste fra skolemusikk, hornmusikk og idrett til husflid, speideren og [[4H]]. | ||