Kjeldearkiv:Bernt Hellerud gardsbestyrer på Hafsal
| Bernt Hellerud gardsbestyrer på Hafsal | |
|---|---|
| Kjeldeinformasjon | |
| Forfatter: | Kristen Hellerud |
| Født: | 1937 |
| Sted: | Hafsal (Vang på Hedmarken) |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Bernt Kr. Helleruds sønn Kristen Hellerud, f. 1937, skriver:
Far, Bernt Kr. Hellerud, ble født 1876. Han fikk landbruksutdannelse på Semb i Asker etter å ha fullført Den høyere almueskolen i Furnes med svært gode karakterer. År 1900 reiste han til Danmark og fikk jobb, først på Rynkevanggård øst for Kalundborg på Sjælland, så på Juellinge, med 1000 tønder land (5516 daa dyrket jord) og mye skog. Juellinge ligger syd på Sjælland, ved Karise, midt mellom byen Haslev og Stevns klint på østspissen av halvøya Stevns. Andreas, en av brødrene til Bernt, reiste også til Danmark og ble forvalter på godset Beldringe, 15 km nord for byen Vordingborg på Sjælland. Han giftet seg der og flyttet aldri tilbake til Norge. Vi besøkte dem av og til, og det gjorde også noen andre gardbrukere fra Vang, som på Beldringe fikk interessante kunnskaper om dansk landbruk.
Bernt ble tilbudt jobb som gardsbestyrer (høssbenskar) på Hafsal i Vang, og begynte i den jobben 02.11.1903. Han sa til meg at han var veldig glad for å få så gode og reale arbeidsgivere som Andreas, Johanne og Peder! Fordi landbruksmaskinene ikke var så store og effektive som nå, var det nødvendig med mange gardsarbeidere, karer og damer, unge og eldre, og spesielt mange i onnene. Den gang ble potetferien virkelig brukt til nyttig arbeid! Bernt var en tydelig leder, som på en god måte fordelte de mange arbeidsoppgavene og utformet og signerte de nødvendige kontraktene for arbeid, bolig, byggevirksomhet og salg av gardens produkter. Landbrukssamvirke var det lite av, så Bernt måtte sjøl finne kunder og gjøre avtaler for å få solgt korn og dyr, også i Trysil og Østerdalen. Varetransporten dit om vinteren gikk med hest og slae (ferdas-turer i lasskjørermiljøet), med overnatting på kvilesteller. Noen steder var det lus, men et sted prøvde de litt morsomt å berolige gjestene ved å si at lusa vart de kvitt da de fikk loppa. Bernt var en praktisk mann med gode landbrukskunnskaper og en velutviklet teft for forretninger som ga gode inntekter til garden. Typiske priser med datidens pengeverdi: 15 øre for 1 kg korn, 1 krone og 50 øre for 1 kg kjøtt. Driftsbygninger måtte forbedres, og Bernt planla og fikk bygget stall og låve ferdig i 1908, fjøs i 1912, potetbu, vognskjul og skåle i 1914, mye basert på egne tegninger. Han var nøysom og sparsommelig, og humørfylt med mange gode historier og replikker. Han var en dyktig kaldsmed, flink til å vedlikeholde landbruksredskap så lenge det ikke var nødvendig å smelte jern og stål. Han var sterkt engasjert i bøndenes organisasjoner, og var i mange år fast branntakstmann for Norges Brannkasse.
Bernt hadde vide fullmakter som gardsbestyrer. Vi ser ut fra diverse kontrakter at han for eksempel hadde ansvar for å sette i gang bygging av driftsbygninger, og han hadde ansvar for utleie av husmannsplasser.
Leif og Aage Hafsal overtok gardsdriften på Hafsal da de fikk skjøte 25.06.1935. Bernt fortsatte å bo på Hafsal til han i 1939 kjøpte 62/3 Uranienborg, i dagligtale gjerne kalt Borgen. Dette var opprinnelig Vang private middelskole, med rektor Even Skraastad. Tomten var utskilt fra Nedre Skraastad.
Bernt giftet seg med husholderen på Hafsal, Julie Hindklev som etter det het Hellerud, og bosatte seg på Borgen.
Mor, Julie ble født 1896 på Hindklev sør for Lillehammer. Etter examen artium gikk hun på Hunn husmorskole ved Gjøvik, og fikk så arbeid på Langseth hotell i Lillehammer, deretter på den gamle tradisjonsrike garden Skaaden med storslått utsikt over Øyerbygda i Gudbrandsdalen. Garden ligger i Pilegrimsleden og tilbyr betjent herberge. Etter Øyer kom hun til Vang og ble husholder, først på Kjøs og så på Hafsal. Hun fortalte at på Langseth, der det var mange slags gjester, mente noen med sans for humor og ønske om å snakke korrekt, at det kunne være lurt å si: «De, Dem eller Dere, skal det være kaffe oppe eller nede?».
På Hafsal var det også mange som skulle ha matservering. Ved vanlig betalt arbeid hadde noen gardsarbeidere egen kost hjemme, men i onnene var det gjerne akkord-arbeide, og matservering på garden. I skålonna (trøskinga) kunne det være 20 mennesker på Hafsal, og nødvendig å slakte ei ku for å få nok mat. Når det var håndverkere på garden, ble det spist på tre forskjellige steder. Maten kunne være slik fordelt på ukedagene:
| Eksempel 1 | Eksempel 2 | |
| Søndag | Stek, kjøttkaker etc. | Litt forskjellig: stek, stekt flesk og egg, fisk |
| Mandag | Vassgraut og mjølk, sylte og lefse (ved juletider), spekeflesk (sommer) | Mjølkegryn og stekt flesk eller spekeflesk |
| Tirsdag | Slomper (rester) fra søndag, og saftgraut | Møsmørgryn og klubb |
| Onsdag | Pannekaker, til dugurds vassgraut og mjølk | Pannekake |
| Torsdag | Til dugurds: klubb, til middags: kål, erterkål (ertersuppe), salt kjøtt og flesk (ei dame åt best når maten kraup) | Erterkål (ertersuppe) eller grønnsaksuppe. De kokte kjøttet i suppa. Dessuten kålrotstappe. |
| Fredag | Til dugurds: pannekaker, til middags: grynpølse og spekeflesk eller lapskaus (rester fra torsdag) | Oppatvarmet suppe, og lapskaus av kjøttet fra dagen før. |
| Lørdag | Middag: søtsuppe, sild og poteter | Mjølkegraut og smørbrød |
I tillegg til matservering alle steder skulle husrom og klær vaskes. Julie og stuejenta hadde et stort ansvar og mye å gjøre, men fikk nok noe hjelp av andre damer til bl.a. juleforberedelser, slakting, flatbrødbaking og vask. Julie hadde meget gode kunnskaper om husholdning og gjorde selv mye praktisk arbeid, som ga henne grove arbeidshender. Hun hadde også en velbrukt og slitt Bibel som ga henne nødvendig håp, mot og styrke!