Ja, «Botnabrura» me sju par årå ho dainsa lettrodd på fly og flo. Ho stanga motvind å straum å bårå å sjy så skvalpa å skvatt å slo, — på siste ræsa te æn åt jor'a, — på føste fer'a åt båinn te dåp. Slik veksla live — lik ver på fjor'a me sorg å sakna — å tru å håp.