Botne kirke og kirkegård

Botne kirke ligger i den delen av dagens Holmestrand kommune som utgjorde Botne kommune fram til 1964.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Botne kirke og Botne kirkegård ligger i den delen av dagens Holmestrand kommune som inntil 1964 utgjorde Botne kommune, med adresse Kirkeveien 19. Botne kirke er en steinkirke fra 11/1200-tallet, med senere ombygninger. Ved kirken ligger Botne kirkegård.

Før Holmestrand kirke ble innviet i 1674, benyttet også innbyggerne i Holmestrand Botne kirke. Botne prestegård ligger sør for kirken.

Botne kirke

Botne kirke er viet St. Nikolaus. Kirken er om- og påbygd, samt restaurert, flere ganger; i 1687, 1699 (nytt våpenhus), 1713 (reparasjoner), 1865 (større ombygging, skipet forlenget mot øst, koret forlenget inn i sakristiet) og 1941-47 (restaureringer, kalkmalerier fra 1400-tallet avdekket).

Altertavlen som brukes nå er fra 1664, og har kong Frederik IIIs kongemonogram øverst. To av bildene ble malt på nytt i 1940-årene av Egil Weiglin. Prekestolen er i Vestfold-renessanse, fra 1634. Døpefonten (åttekantet) er fra 1648, en gave fra holmestrandkjøpmannen Hans Simensøn. Kirken har to kirkeklokker, fra 1793 og 1810. Altersølvet, deriblant en nattverdskalk fra 1685, ble stjålet ved et innbrudd i 1984, men er erstattet med nytt.

Utenfor kirken står en bauta over eidsvollsmennene Hans Hein Nysom og Gullik Madsen Røed, reist av Botne historielag i 1935. Nysom, som var mangeårig sogneprest til Botne, er også gravlagt på Botne kirkegård.

Prestegården ligger sør for kirken.

Botne kirkegård

Motiv fra Botne kirkegård. Gravkapellet fra 1929 ses i bakgrunnen.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Botne kirkegård ligger ved Botne kirke. På kirkegården er et gravkapell som ble innviet i 1929 og utvidet med kor i 1940. Mellom kirken og gravkapellet er det bevart enkelte eldre, liggende gravminner av både metall og stein.

Blant de gravlagte kan nevnes:

Hans Hein Nysom (1767-1831), eidsvollsmann, sogneprest til Botne fra 1802.
Jens Hvoslef, jurist og embetsmann, ved sin død sorenskriver i Nordre Jarlsberg. Han var far til blant andre biskop Waldemar Hvoslef (1825-1906), kjent som prest i Karasjok under Karasjok-opprøret i 1852.
Emil Harstad (1886-1918) døde ung av spanskesyken, men rakk å etablere seg som en betydelig trelasthandler og skipsreder i Holmestrand.
Gro og Halvor Rollag, som drev gården Bakke i Botne fra 1902.
Halfdan Kongsten (1904-93), den siste ordføreren i Botne kommune før kommunesammenslåingen med Holmestrand i 1964, deretter den første ordfører i den nye kommunen, fram til 1972.
Olaus Island (1880-1944), gårdbruker, hvalfanger og krigsseiler, døde i Skottland.
Bjørn Kristoffer Solberg (1919-1945), mekaniker, under krigen flymekaniker i det norske Luftforsvaret i England. Han omkom under en ulykke like etter fredsslutningen i mai 1945.

Galleri

Kirkens sørside. Fra Holmestrand og omegn, utgitt 1907.
Foto: Hoberg
Botne kirke, søndre langside.
Foto: Stig Rune Pedersen
Gravkapellet fra 1929.
Foto: Stig Rune Pedersen
Skip og kor. Fra Holmestrand og omegn, utgitt 1907.
Foto: Hoberg
Motiv fra vestre del av Botne kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerke over eidsvollsmenene Røed og Nysom utenfor kirken, reist 1935
Foto: Stig Rune Pedersen
Jens Hvoslefs liggende gravminne på Botne kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen
Trelasthandler og skipsreder Emil Harstad er gravlagt på Botne kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminnet til den siste ordfører i Botne kommune, Halfdan Kongsten (1904-93), på Botne kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminnet til gårdbruker, hvalfanger og krigsseiler Olaus Island på Botne kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen
Hans Hein Nysoms liggende gravminne på Botne kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminne, Bjørn Kristoffer Solberg (1919-45), flymekaniker for Luftforsvaret under krigen.
Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminnet til Gro og Halvor Rollag på Botne kirkegård. De drev gården Bakke i Botne fra 1902.
Foto: Stig Rune Pedersen