Bremerholms orlogsverft

Kart fra 1728 over Bremerholmen i København, øverst er Nyhavn, gravet ut fra 1671 til 1673 av svenske krigsfanger som et alternativ til den eksisterende havnen, til venstre med den grønne, runde parken er Kongens Nytorv, anlagt 1670. Til høyre for denne, og under Nyhavn er Bremerholm med dokker og bygninger ned til Holmens kanal som ble gravd ut i 1606 i forbindelse med orlogsverftet og gjenfylt i 1864, i dag en stor gate med samme navn. Den korsformede bygningen ved kanalens utløp er Holmen kirke, og de lange paralelle bygningene på den andre bredden er Børsen.

Bremerholms orlogsverft var et dansk marineverft på Bremerholmen, etter rundt 1800 kalt Gammelholm i København. Det drev reparasjon og bygging av krigsskip for den dansk-norske marine inntil det ble nedlagt i 1859 og verftsvirksomheten flyttet til Nyholm (dagens Marinestasjon København).

Stedet var opprinnelig en holme i innseilingen mellom København og Amager. Gjennom ut- og oppfyllinger rundt 1500 ble holmen landfast med København, og navnet skal trolig stamme fra at kong Hans (1455–1513), konge av Norge fra 1483, anla rundt 1510 et skipsverft for krigsskip (orlogsverft) her ved hjelp av tømrere og skipsbyggere fra Bremen. Holmens kanal ble gravd ut i 1606 i forbindelse med orlogsverftet. Den ble gjenfylt i 1864, etter av verftet var lagt ned fem år tidligere.

Verftet var også en militær straffeanstalt og ble også siden en generell slaveri-anstalt for Danmark-Norge. Etter Christian Vs Norske Lov av 1687 skulle norske menn idømt «arbeid i jern» sendes til Bremerholms orlogsverft. Forbrytelsene de var skyldige i, var ofte tyveri, rømning fra festningsstraff, eller desertasjon.

Fra 1739 opphørte Bremerholm å være straffeanstalt og norske straffanger sonet i stedet ved nærmeste norske festningsslaveri.

Kilder

• Bremerholm, Indenforvoldene.dk
• Bremerholm på Den Store Danske