Brorslodd og søsterlodd

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Brorslodd»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Brorslodd og søsterlodd, også nevnt som mannslodd, var ord for de ulike partene – loddene – arvinger hadde rett til. Et brorslodd skulle være dobbelt så stort som et søsterlodd. Dette ga for øvrig opphav til uttrykket 'brorparten', det vil si flertallet i overført betydning. Denne skjevfordelinga ble formalisert i Christian Vs Norske Lov av 1687, men man finner noe liknende også i Christian IVs Norske Lov av 1604. Først med arveloven av 1854 ble det lik arverett for kvinner og menn.

Størrelsen på loddene var avhengig av hvor mange barn det var. En sønn kunne bli sittende igjen med en mindre bit av arven, for eksempel dersom det var en sønn og fire døtre som skulle arve. Hans andel ville da være dobbelt så stor som hver av søstrenes, men allikevel bare utgjøre en tredjedel av hele arven.

Gjenlevende ektefelle fikk fra 1687 rett til et brorslodd, uansett kjønn. Tidligere hadde de ikke hatt rett til noen arv.

Kilder og litteratur