Brukersamtale:Dag Strømsæther/Hæren

Litt småpirk

• Innledningen virker litt kort, jeg tror det kan være en fordel å lage den slik at den i korte trekk forteller hva hæren er / har vært. Kanskje en 6-7-8 setninger? Dette dels ifm. at innledninger gjerne lenkes inn fra forsider eller andre artikler.
• Det finnes en artikkel om Leksikon:Leidang, men den kan ikke redigeres eller utvides. Flere artikler kan finnes der, som kanskje kan brukes som bakgrunnsmateriale for legfolk?
• Regimentene / kompaniene: Tror at vi vil trenge omdirigeringer her pga ulike stavevis, hvordan er det med ulike navn?
• «De tilsatte offiserene ble stort sett sagt opp i 1630 og innkjøpte våpen samlet på festningene.» Hvilke festninger? Tror ikke det er nevnt i artikkelen, og dette kommer litt aus blau hinein for meg. Kanskje kan standplassen for de enkelte kompanier / regimenter nevnes og knyttes opp mot festningene der det fantes slike?
• «Trening» - dette kunne det vært interessant å få vite mer om, kanskje finnes det også historier ala «den påmalte knebelsbart»? Det tilfører for meg kirkebakkens funksjon som møtested enda en dimensjon.
• Uniformering, utrustning - jeg kjenner til noen prinsipper takket være leksikonet vi har liggende her, men feks. om dette ble satt opp etter norske forhold, ski?, hvem bekostet, er ting som jeg undres på.
• Jeg ville tro at hæren også har hatt en enda større betydning lokalt enn det som kommer frem her. Nå er denne artikkelen en hovedartikkel, og detaljnivået vil lett bli for stort om alt skal taes her. Jeg tror likevel det kan være greit med noen generelle ting, som kan ha spilt i flere regiment / kompanier. Noe har vi vist i artiklene rudnt Gamlebyen i Fredrikstad, men det ligger nok mer her. For eksempel, hvilke(n) rolle(r) spilte avdelingene når katastrofer inntraff? I Nederland blir militæret ofte satt inn til å forsterke diker, transportere skadde eller evakuere, leteaksjoner osv. Hvordan var / er dette i Norge? Kunne flere mannfolk fra et bruk taes ut i kamp samtidig? Lå det begrensninger her?

Til slutt: Dersom etterhvert et eller flere avsnitt vokser seg store, kan de alltid flyttes ut som egen artikkel, mens vi lar en oppsummering (innledningen?) bli liggende i hovedartikkelen. Størrelsen er vel det siste som trenger bremse.

Ok, dette var tingene jeg kom over - håper de evt. kan være til hjelp. Mvh Siri Johannessen (Siri J) 23. okt 2009 kl. 07:44 (CEST)

Hei! Artikkelen om Hæren blir fin. Jeg vil gjerne gi mitt besyv med, men er litt i tvil om hvordan jeg best gjør det - ved å foreslå endringer i din kladd, eller vente til du har smettet inn dine endringsforslag i den artikkelen som står der nå? Mine kommentarer så langt er:

• Innledningen i nåværende artikkel kan etter mn mening gjerne bli stående, med din tilføyelse om den allmenne verneplikten presisert omtrent slik: I og med Grunnloven fra 1814 er den norske hæren basert på prinsippet om allmenn verneplikt. Kanskje du kunne introdusere begrepet mobiliseringshær? Din bemerkning om at det også er vervede styrker bør stå, men gjøres historisk ved å klargjøre at det var "gevorbne" avdelinger ved siden av de "nasjonale" allerede fra 1600-tallet av.
• Jeg synes nåværende artikkels bemerkning under avsnittet Opprettelsen om at før 1628 hadde landet bare styrker som kaltes ut i krigstid, er dekkende. Hvis leidangen skal nevnes her - strengt tatt ikke hæravdelinger? - så burde også bestemmelsene i Magnus Lagabøtes landslov og Christian IV Norske Lovbog 1604 om folkeoppud nevnes. Kanskje er det greiest å begynne med 1628, evt. med en bemerkning om forsøket med krigsordinansen 1614.
• Det bør lages et avsnitt med stikkord om de viktigste forandringene i hærordningene (1641, rytteravd. 1663, artillerikorpset 1685, 1789, 1818, 1889, 1911, 1930/33 - litt for komplisert etter 1945?). Så kan vi etter hvert få utdypende enkeltartikler om hva disse gikk ut på, der det blant annet bør bli anledning til å lage oversikter som viser hvor de enkelte lokalsamfunn hørte hjemme i avdelingene. Det kan også bli fine og nyttige artikler med oversikt over telthus og samlingsplasser (fin landsoversikt i forordning 1705), sjefsgårder, de egentlige ekserserplasser etter 1889 med mye mer.

Siris bemerkninger har mye for seg, men som du selv sier, Siri, passer vel flere av dine foreslåtte temaer bedre i egne artikler?--Hans P. Hosar 27. okt 2009 kl. 09:09 (CET)