Daguerreotypi
Daguerreotypi var den første fotograferingsteknikken. Den ble funnet opp av franskmennene Louis Jacques Mandé Daguerre og Joseph Nicéphore Niepce mot slutten av 1830-åra, og fikk navn etter førstnevnte. Oppfinnelsen ble kunngjort i januar 1839, og den 19. august samme år ble den sluppet fri slik at hvem som helst kunne bruke den. Bildene er bestandige nok til at mange er bevart i god stand, men særlig dersom de har vært utsatt for uegna lagringsforhold kan motivet gradvis forsvinne i et sølvskimmer.
Teknikken består enkelt forklart av at en forsølva kobberplate behandla med jod og bromiddamper utsettes for lys i et kamera. Dette gir et speilvendt direktepositiv. Plata framkalles ved å utsette den for kvikksølvdamp, og så å fjerne ueksponert jod og bromid med kaliumcyanid. Bildet gjøres permanent ved å dyppe det i en løsning av natriumtiosulfat. Som en kan skjønne av dette var det en helsefarlig prosess, med flere svært giftige kjemikalier involvert. Det var også en nokså kostbar metode. Den var også tidkrevende, med eksponering på 60 til 90 sekunder. Det gjør bildene svært følsomme for bevegelser i motivet. Det var også en svakhet at man ikke kunne lage flere kopier av bildene.
Metoden ble videreutvikla på flere måter gjennom 1840-åra. Lysplatene ble mer sensitive, linsene ble langt mer følsomme for lys og det ble brukt gull i tillegg til sølv for å få fram flere detaljer.
Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste, er et daguerreotypi av Det kongelige slott tatt over hustakene i Christiania mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i Morgenbladet 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i Telemark Museum kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England.
Rundt 1860 ble daguerreotypering erstatta av våtplateteknikken. Dette førte til at man kunne lage kopier, og at prosessen ble langt billigere. Dermed starta utviklinga mot at fotografiet ble allemannseie.
Minner
1839: Den Constitutionelle omtaler begeistret, innsiktsfullt og nærmest poetisk oppdagelsen av daguerreotypien.
(Den Constitutionelle, mandag 4. februar 1839)
Litteratur og kilder
- Daguerreotypi i Store norske leksikon.
- Daguerreotypi på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Norges første fotografi? på Nasjonens hukommelse, Nasjonalbiblioteket.
- «Her er Norges eldste fotografi», NRK. Publ. 2015-07-09, lest 2017-03-01.