Diskusjon:Kristen Mule

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Dødsår

Kristen nevnes siste gang under vielsen i den gamle bispegården høsten 1589. Samme år hadde sønnen Søren overtatt hans forlening av nedre og øvre Foss.[1] Havre 8. okt 2013 kl. 15:17 (CEST)

Sønn av Hans Mule?

Jf. Danmarks Adels Aarbog 1904 var Kristen Mule uekte sønn av Hans Mule, uten at det belegges nærmere. Påstanden bestrides av Edvard Bull den eldre.e. men er ikke revidert i senere årbøker.[2] Bull hevder i byhistoria at "Traditionen om at [Kristen Mule] skal ha været søn av den katolske oslobiskop og høvedsmand paa Akershus, Hans Mule, er meget svakt begrundet. Finne-Grønn gjetter paa grundlag av vaabenet paa at han har været i slegt med familien Paus.[3] Bull henviser til artikler av Finne-Grønn i Norsk tidsskrift for genealogi, bd. 1-2. Finne-Grønn (1920) viste til at koblingen mellom Kristen og Hans Mule var hentet fra en notis de Klevenfeltske samlinger i dansk Riksarkiv, men han betraktet den som uholdbar med henvisning til at Klevenfelts kilde var ukjent og ikke var kjent andre steder. Finne-Grønn viste til at borgermesteren kun hadde et bumerke og ikke bispens segl, som han (vel som uekte barn) heller ikke hadde adgang til. Først sønnesønnen, Hans [Bertelsen] Mule førte et oksehode, tilsvarende våpenet til slekten Paus i Oslo.[4]

Far til Nils Kristensen (Mule)?

Jf. Danmarks Adels Aarbog 1904 hadde Kristen barna Søren, Bertel (borgermester, senere lagmann) og Kristen (innmatrikulert ved universitetet i Rostok i 1581). I 1585 nevner Kristen Mule selv sine fire sønner Thomas, Severin (Søren), Kristen og Bertel Mule. Blant studerende i Rostock finnes Kristen Mule (Christiernus Mulius, Nortvegianus Asloensis) innmatrikulert i 1581, Severin Mule (Severinus Mule Arsloviensis) og Thomas Mule (Thomas Muler, Aslouiensis) innmatrikulert i 1571.

Bull hevder i byhistoria at også Nils Kristenssøn (Mule), fogd på Romerike og siden rådmann og hospitalsforstander i Oslo, var blant Kristens sønner. Han arvet angivelig den gamle bispegården etter faren og holdt vinkjeller der sammen med den store trelasthandleren, rådmann Mikkel Funtin. (Bull 1922 s. 474f) Bull skriver videre om hvordan borgermester Erik Olssøn fikk monopol på å holde vinkjeller under rådstuen, sammen med de store forretningsmennene, rådmann Mikkel Funtin og rådmann Niels Kristenssøn Mule, Bertel Mules bror. (s. 503.)

Finne-Grønn (1906) antok at borgermester Anders Nielsens ektefelle Dorthe var en pårørende av borgermester Kristen Mule "eller af dennes søn foged i Romerike, senere raadmand og hospitalsforstander i Oslo Niels Christensen [Mule], der døde 15.9.1602 [gift] med Maren Hansdatter død 20.3.1594".[5] Finne-Grønn (1920) har senere sett nærmere på slekten Mule. Han kjente til kilden fra 1585, men tolket den åpenbart ikke som en utfyllende liste over sønner. Han skrev videre at Nils Kristensen [Mule] arvet den gamle bispegården etter faren og den ble ved skjøte fra hans barn i 1608, 1612 og 1614 solgt til stattholder Enevold Kruse, som ved skjøte 15.7.1618 overdro gården til Oslo borgermester og råd for 1000 rdl species som framtidig rådhus. Nils var fogd på Romerike, senere hospitalsforstander i 1599 og rådmann i Oslo. I 1596 fikk han bevilling på vinkjeller. Liksteinen lå utenfor bispegårdens gatedør, senere i Universitetshaven, og angitt: "Her hviler i Herren erlig og velact mand Niels Christensen fordum Raadmand i Oslo, som hensof den 15 septembris Aar 1602, og hans Kiære Hustru Maren Hans Daatter døde i gudsfrykt Aar 1594 den 20 Martii. Gud give Dennem en glædelig Opstandelse." [6]

Sønnen Søren Kristensen Mule

Søren Kristensen Mule eide og bebodde i 1597 gården Trosvik ved Fredrikstad, og kaltes "vor mand og tjener" da han i 1600 fikk bestalling som kaptein tillands og tilvands, og var i følge Finne-Grønn antakelig den Søren Kristensen som i 1600 var fogd i Moss. Han døde før 1603, da Maren Nilsdatter nevnes som hans enke. [NRR II, s. 520, III, s. 482, JNV s. 550, Secher: Kronens Retterthings Domme 1603.] Havre 8. okt 2013 kl. 15:43 (CEST)

Referanser

  1. Lensregnskap, Jordebok 1589, Aker.
  2. Se referanser i Register 1884-2002, besøkt 8.10.2013.
  3. Bull, Edvard, Kristianias historie, bd 1, Kra. 1922, s. 473.
  4. Finne-Grønn, S.H. "Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania", i Norsk personalhistorisk tidsskrift bd 2 1920, s. 267f.
  5. Finne-Grønn, S.H. "Oslobispen mag. Jens Nielsens slegt", i Norsk personalhistorisk tidsskrift bd 1 1906, s. 43.
  6. Finne-Grønn, S.H. "Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania", i Norsk personalhistorisk tidsskrift bd 2 1920, s. 267f.