Generalfiskal

Generalfiskal var et embete med ansvar for å føre tilsyn med det øvrige embetsverket. I Norge eksisterte embetet bra fra 1663 til 1668. Generalfiskalen skulle påse av lovene ble fulgt og at statens penger ble forvalta på riktig måte, samt føre kontroll med rettsvesenet. Han skulle også spore opp sammensvergelser og se etter ulydighet mot kongen.

Danmark fikk et generalfiskalembete i 1655. Åtte år senere, i 1663, ble det også utnevnt en generalfiskal for Norge, og i 1667 ble dette embetet delt slik at man fikk egne generalfiskaler sønnafjells og nordafjells. Allerede i 1668 ble embetet så avskaffa i Norge. Et underfiskalembete fikk eksistere noen år til, men også det ble avskaffa temmelig raskt.

Fra 1670 var all kontrollvirksomhet underlagt den danske generalfiskalen, som også fungerte som statsanklager. Han var underlagt generalprokurøren og måtte ha hans samtykke for å fremme offentlig tiltale. Generalfiskalen prosederte selv i Højesteret, og han ble derfor gjerne rekruttert blant assessorene der. For Norges del opphørte hans innflytelse ved oppløsninga av dobbeltmonarkiet i 1814. I Danmark hadde man en generalfiskal fram til 1863.

Generalfiskaler i Norge

I oversikten er det noen som fortsatte som fiskaler etter oppheving av embetet; det antas at de gjorde tjeneste som underfiskaler, eller at de beholdt tittelen midlertidig.

• Jacob Madsen Presthov, 1661–1663 (trolig underfiskal).
• Søren Christensen Smidt, 1663–omkring 1667.
• Christen Hercules Barchmann, sønnafjells 1667–1668 (trolig underfiskal 1668–1670).
• Søren Udby, nordafjells 1667–1668 (trolig underfiskal 1668–1669).

Kilder og litteratur

• Generalfiskalen i Norsk historisk leksikon.