Glommen Træsliberi under Kykkelsrud (Askim gnr. 89)
Glommen Træsliberi var en bedrift i tidligere Askim kommune nå Indre Østfold kommune. Bedriften lå ved østsiden av Glomma på Kykkelsrud gård og produserte tremasse for papirproduksjon fra 1886 og fram til 1929. Glomma Træsliberi ble i 1898 en bedrift innen et større aksjeselskap A/S Glommen Træsliberi som etablerte kraftverk og ble storleverandør av elektrisk kraft. Tresliperiet ble fra 1903 bortleid til firmaet Lillioe & Smith som drev med tremasseproduksjon.
Fra tidlig på 1600 tallet har det vært virksomhet med sag og mølle i Glomma ved Kykkelsrud. I 1684 er det nevnt to kverner her. Det var drift som var typisk for gårdssager hvor vannkraft fikk en kvernkvall til å svive rundt. Slik fikk en vannkraft til mølle og enkle sagbruk.
Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård
I 1866 overtok Anders C. Furuholmen (1845-1909) Kykkelsrud gård med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Han giftet seg dette året med sin stesøster Elen Karine Johannesdatter og som hadde arverett til Kykkelsrud gård.[1] Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Mølla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)
Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas, stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen (Endovern) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen var kreativ og hadde syn for ny teknikk. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.
Furuholmens erfaringer med byggevirksomhet og nyutvikling gjorde at han ble «arkitekten» bak Askim sin nye kirke. Furuholmen og snekkermester Johan Gundersen oppførte den nye trekirken som ble innviet i 1878. Denne virksomheten førte til at han ble brukt av flere av nabokommunene til kirkebygg og restaureringsoppdrag. Han bidro til til bygging av møller og en egen transportabel sag. (Tor Idland[2])
Furuholmen var ved å være aktiv utbygger også politiker og Askims ordfører fra 1884 til 1879. Fra 1880 til 1881 var han varaordfører.[3]
Interesseselskapet Glommen Træsliberi
Året etter at jernbanens østre linje kom fram til Askim satte Furuholmen opp ei dampsag ved Askim stasjon i 1883 som hadde ei moderne cirkelsag. Furuholmen tok så initiativ til å få til å etablere et tresliperi ved Glomma. For å skaffe seg kapital solgte Furuholmen i 1883 sine fosserettighetene til interesseselskapet Glommen Træsliberi. Furuholmen hadde planlagt å bygge et tresliperi til kr. 26 000. Sammen med sadelmaker Lilloe fra Kristiania og skipsreder Johan Smith fra Tvedestrand dannet han Glommen Træsliberi. Furuholmen hadde her aksjer for kr. 10 000. Han beholdt sjøl mølla, som han bygde om til valsemølle og foretok utvidelse av saga.
I 1886 tok han initiativ til å bygge tresliperi og kraftverk. Dette var et tresliperi med mekanisk sliping av trestokker som ble malt opp av roterende slipeskiver/valser. Vannet ble ført inn til Tresliperiet gjennom et svært jernrør. Glomma hadde vannkraft som kunne drive turbinene til slipemaskiner og tømmer som kunne fløtes ned Glomma bort til fabrikken.
Furuholmen påtok seg, mot en årlig godgjøring, ansvaret for tømmerfløtning, anleggsarbeidet og transport av tremasse til Askim stasjon.
Oppstartsåret 1886 ble det produsert ca. 7500 tonn papirmasse per år. (Store norske leksikon)
Arbeidsfolk ble rekrutert fra hele fylket og fra svenske grensebygder. Flere av de førti arbeiderne som hadde vært ansatt i den nedlagte gruvevirksomheten i Romsåsen og Roms nikkelverk med smeltehytte ved Verven (1870-1876), begynte i sliberiet og i de andre virksomhetene i Kykkelsrud. Det var internasjonalt et sterkt prisfall på nikkel som gjorde gruvedriften ulønnsom. Nikkelverkets eiendommer ble overtatt av Glommen Træsliberi i 1889.[4]
Veien ned til anleggene ble forbedret og Furuholmen fikk bygd en transportbane opp den første bratte åssiden fra sliperiets østside opp til et pakklager. Herfra ble tremasseballene kjørt med hest og kjerre til Askim stasjon for videre transport med jernbane til papirfabrikker i Sarpsborg, Fredrikshald (Halden) og noe til eksport. Etterspørselen etter tremasse økte på denne tiden sterkt. Kykkelsrud lå gunstig plassert med Askim stasjon og jernbane i nærheten. Tremasse ble produsert og pakket i 200 kg store baller.
Glommen Træsliberi fikk oppført et eget lager og pakkhus nær stasjonen for oppsamling av tremasseballer. For leveranser ble togvogner fylt opp for videre forsendelse.
I 1889 gikk arbeiderne sammen om å lage en egen sykepengekasse. «Glommen Træsliberarbeideres Sygekasse.» I 1902 ble også møllearbeiderne med. Sykekassens navn ble «Glommens Træsliberi og Møllearbeideres Sygekasse».[5]
I 1890 regner en med at det var ca. 100 mann i arbeid ved virksomhetene. Ti år seinere var det omtrent 1100-1200 personer i arbeid i Kykkelsrud. Arbeidsfolk kom tilflyttende som enslige arbeidere og andre med familier som fikk bo trangt på enkeltrom og arbeiderboliger i Kykkelsrudområdet.
Modernisering og brannen 1897
I 1896-97 ble både mølla og sagbruket modernisert og utvidet og det ble bygd et frørenseri. Da ombyggingsarbeidene nesten av fullført oppsto en storbrann 5. mars 1897. Mesteparten av disse bedriftene brant ned.
Furuholmen led stort økonomisk tap. Det ville koste kr. 80.000 å bygge nye bygninger. Han kom på å danne et nytt selskap som kunne være med på å bygge et kraftverk. Fossefallet i Kykkelsrud og Vervenfoss burde kunne nyttes og en kunne lage en 1,2 km lang kanal fra den gamle dammen ned til Verven ved Svineklebukten.
Furuholmen satset nå stort og kjøpte opp Interesseselskapet Glommen Træsliberi med tilleggende herligheter (Haltorp.-, Vamnes- og Sobergfoss) for kr. 800.000. Så solgte han i 1898 alle sine eiendommer til et nytt aksjeselskap «AS Glommens Træsliberi» for kr. 1.115.000. Av dette skulle han ha aksjebrev for kr. 335.000.
A/S Glommen Træsliberi med kraftstasjon 1898
I 1898 ble det stiftet et nytt stort aksjeselskap A/S Glommen Træsliberi med Furuholmen som medaksjonær. Her inngikk interesseselskapet Glommen Træsliberi og Furuholmens bedrifter, Kykkelsrud gård og alt Furuholmen ellers hadde av disponible midler. Selskapet gjorde store investeringer og byggearbeider.
A/S Glommen Træsliberi opprettet allerede etter et år i 1899 kontrakt med det tyske selskapet Schuckert & Co, som hadde bygd Hafslund Kraftstasjon. Furuholmen hadde i en tid planlagt å bygge Askims første kraftverk for elektrisitetsproduksjon ved Kykkelsrud.
1900 A/S Glommen Træsliberi utvidet ette året sin årsproduksjonen av tremasse til 11 000 tonn tremasse. Da gikk man over til varmsliping med fire slipeapparater, i tillegg var det seks raffinører og seksten opptagningsmaskiner for masse. Fabrikken ble en av bygdas viktigste arbeidsplasser, og arbeidere ble rekruttert fra et stort geografisk område, også fra grensetraktene i Sverige. Rundt århundreskiftet 1900 var 50–60 arbeidere ansatt ved tresliperiet. (Store Norske leksikon)
1900 A/S Glommen Træsliberi med Kykkelsrud kraftstasjon iverksatte store utbygginger. 1901 Ca. 1200 arbeidere og 15 funksjonærer var dette året sysselsatt ved anlegget.[6]
- Mølla ble bygd opp igjen. Sag, høvleri og trevarefabrikk ble bygd litt lenger opp i skråningen.
- I 1901 var en 5 km lang jernbane bygd fra Askim stasjon og ned til Kykkelsrudanlegget med sidespor opp til mølla og sliperiet. Kykkelsrudbanen/Schuckertlinna (1901-1961) ble til stor hjelp for Glommen Træsliberi og bygging av kraftstasjonen. Transporten av produsert tremasse ble med jernbanen betydelig effektivisert. Kykkelsrudbanen/Schuckertlinna skulle få seksti år med drift for selskapet.
- En kraftstasjon ble bygd på Nedre Rud nedenfor fossene. Kraftverkets to første turbiner ble satt i drift i 1903. Schuckert & Co, var entreprenør.
- Det var bygd et damverk, hoveddammen, fra Spydebergsiden og over til Askimsiden i 1901.
- Ei hengebru fra Spydebergsiden og til Askimsiden i ble bygd i 1906.
- Det ble sprengt ut en 1,2 km lang vannkanal, vannfall på 19 meter, med inntak overfor mølla og sagbruket. Schuckert & Co, var entreprenør.
- En murdemning ble bygd fra Djevleøya og inn til kanalinntaket innenfor mølla og tresliperiet. Dette ble da Glomma sitt østre løp som via kanalen gikk ned til Kykkelsrud Kraftverk. Ved murens ytterste ende på Djevleøya ble lagd et hevertoverløp. Her på øya ble det også satt opp ei damvokterbu.
Så kom pengekrisa med nedgangstider. Aksjene falt til under 50% pari kurs. A/S Glommen Træsliberi hadde dessuten på grunn av store utbygginger økonomiske utfordringer. Furuholmen hadde satset alt han eide på selskapet, men han fikk vansker med sine finanser under den økonomiske nedgangstida. Det var boligkrakk i Kristiania, nedgang på trelastmarkede og en av Furuholmens viktigste samarbeidspartnere, trelastgrossist Math. Skotvedt gikk konkurs. En rekke begivenheter som slo negativt ut for Furuholmen. Han forsøkte å skaffe seg tilstrekkelig kapital, men klarte ikke dette. Det tyske selskapet Schuckert & Co overtok aksjemajoriteten i A/S Glommens Træsliberi og videreførte kraftverksplanene.
Furuholmen derimot tapte alt han eide og gikk personlig konkurs i 1902[7]. Furuholmen endte opp som forpakter på Kykkelsrud gnr. 89 fram til sin død i 1909.
Aksjeselskapet Hafslund ble medaksjonær og tresliberiet ble bortleid
Etter at den første kraftutbyggingen var ferdig i 1903 mente selskapets styre at tresliperivirksomheten passet dårlig sammen med driftsbilde av selskapet.
Tresliperiet ble det året bortleid til firmaet Lillioe & Smith. Dette var trolig skipsreder Johan Smith fra Tvedestrand og sadelmaker Lilloe fra Kristiania som i 1886 hadde dannet Glommen Træsliberi sammen med Furuholmen. Furuholmen var ute av selskapet, men hans tidligere medinvestorer tok vare på tresliperifabrikken og leide denne. A/S Glommen Træsliberi var nå fra 1898 blitt en stor kraftprodusent og hadde fått Aksjeselskapet Hafslund med som aksjonær.
Glommen Træsliberi rekruterte arbeidsfolk fra andre distrikter
Med fortsatt satsning på tresiperivirksomhet hadde bedriften behov for arbeidsfolk og gjerne de med erfaring. I 1905 begynte Anton Andreasen som arbeidformann på Glommen Sliberi. Han var kom fra Lillebaarlid ved Eidsvoll hvor han var husmann og arbeidet som sliperiarbeider ved Baarlidalen sagbruk sammen med sin far Andreas Andersen. Det var hans arbeidsformann Olsen på Baarlidalen som hadde fått arbeid på Glommen Tresliperi ved Kykkelsrud. Bedriften trengte arbeidsfolk og Olsen fikk med seg Anton og familien til Askim. Anton ble sliperformann på Glommen Træsliberi i årene 1905 - 1919. Anton og familien bodde først på på Nordre Rom 1905-1917. I 1917 fikk Anton kjøpt småbruket Romsdal på 8 dekar av Thorvald Rom. Her bygde han seg ny låve/fjøs, grisehus og hønsehus, men under spanskesyken i 1919 fikk han lungebetennelse og døde. Anton var gift med Indiane og de hadde seks sønner.
Tre av guttene arbeidet i Glommen Træsliberi. Alfred Antonsen (1893 -1958) Arbeidet ved sliperiet fra 1906 Ingvald Antonsen Bårli (1903 - 1996) Arbeidet ved sliperiet 1918-1929 Henrik Antonsen Bårli (1905 - 1989) Arbeidet ved sliperiet i 1924-1929
AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE)
Kraftverkprokuksjonen i Kykkelsrud og etterhvert tilsluttende kraftverk i Vamma, Solbergfoss, Sarpsborg og de andre Hafslundkraftverkene fikk stor utvikling og gjorde avtaler med mange østlandskommuner og foretak.
I 1903 ble det bygd høyspentlinje fra Kykkelsrud til Aker Herreds Elekrisitetsverk. Fjernledning for 20 000 volt spenning til Kristiania og Slemmestad. Det ble levert elektrisitet til Kristiania, Asker, Slemmestad, Bærum, Lørenskog med flere steder. GTE gjorde forhandlinger med lokale bønder om kraftlinjer og grunn for stolpemaster.
Seinere ble det bygget en linje til Moss 1906 og Hafslund i 1907.
I 1907 ble bygd fjernledning nr 2 til Kristiania for 50 000 volt og i 1909 ble den første fjernledningen til hovedstaden bygd om til 50 000 volt.
Først i 1908 kunne GTE levere strøm til Askim sentrum.
I 1911 ble Nåledammen bygd tvers over Glomma. Nåledam var en "førstegenerasjons demning" for kraftverket. Navnet kommer av stående treplanker eller staver (nåler) som ble satt tett inntil hverandre. Med disse kunne en demme opp vannet. Ved å dra opp en og en planke kunne en regulere vannstanden.
Etterhvert fikk de andre nærliggende kommunen også tilgang på strøm. «Glomvik-gårdene som ligger like i nærheten av Kykkelserud fikk ikke strøm før i 1914.» forteller Johan Glomvik, leder i Askim Historielag til Øvre Smaalenene i 1985.
A/S Lilloe & Smith (Glommen Træsliberi)
A/S Lilloe & Smith (Glommen Træsliberi) fortsatte sin tremasseproduksjon ved fabrikken i i Askim. Eksporthavn/Skibningshavn var Kristiania. Fabrikken hadde en årlig produksjon på 17 000 tonn våt varmslipt tremasse. Administrerende direktør var konsul Math. Smith.
Arbeiderne ved sliperiet dannet på denne tiden et eget musikkorps. Sliberimusikken ble stiftet i 1906. I 1909 var det 57 ansatte i sliberivirksomheten.
I 1919 slo 27 produsenter av torr og våt tremasse i Norge seg sammen og etablerte i Norsk Træmassekompani a/s[8]. Dette var for å samordne forhandlinger, pris og eksport overfor de forskjellige untenlandske agentene og landene.
Konsul Math. Smith var styremedlem sammen med J.A.E.Lilloe (1864-1936). Han var tidligere salmaker og siden direktør for Glommen Træsiberi. Han var årene 1919-1932 administrerende direktør for Norsk Træmassekompani a/s.
I 1925 var den største eksporten fra Norsk Trælastkompani a/s til Storbritania (299 839 tonn 50% tørr masse), Frankrike (65 097 tonn), Belgia (22 987 tonn), USA (22 815 tonn), med Holland, Danmark, Sverige, Spania, Tyskland mfl.
Utskipingsted for eksport fra Glommen Træsliberi var fortsatt i Kristiania.
Bedriften hadde en rekke internasjonale agenter.
A/S Lilloe & Smith drev tremasseproduksjon i Kykkelsrud i mange år. Det ble arbeidet i tre skift i fabrikken. I fløtningssesongen kunne det være 100 mann i arbeid med fløtningen og i bedriften. I sliperiet var det
på begynnelsen av 1920 årene 52 heltidsansatte.[9]
Glommen Træsliberi sine bygg:
- Fabrikkbygning med vegger av murstein
- Sliperi
- Fyrhus
- Trebygg for massen (til høyre for sliperiet)
Tømmeret kom med fløtning fra Nordbukta om høsten. Det ble brukt en «transportør», slepebåt inn til sliperiet som slepte inn 13-15 000 tylfter tømmer til lagerbassenget som ble kalt «Tømmerhølet».
Kraft for sliperiet var via vannturbiner for alle maskiner i sliperiet. Kun belysningen i sliperiet var med elektrisk kraft.
Bemanningen i 1919 var på 75 mann som arbeidet i 3 skift av 8 timer. Repratører for sliperiet hadde dagarbeider, men ble ofte tilkalt på fritida om det oppsto maskinproblemer.
Sliperiet var oppvarma vinterstid med damp.
Ved flomperioder forekom det at flomvannet kom inn i slipesalen, men dette ødla ikke selve bygget som var solid bygd.
Maskineriet og sliperiprossessen
Tømmerstokkene som ble fløtet inn til sliperiet ble buntet sammen i tylfter a´ tolv tømmerstokker. Disse ble fraktet inn i et vannbad for å få vasket av bark og skitt. Stokkene ble deretter delt opp i mindre enheter, i 60 cm kubber. Kubbene gikk inn til sliping hvor massen ble slipt direkte av kubben hvor trefibre ble blandet med vann. Fibrene ble silt ut og ble malt opp til fin masse for skylling. Gjennom en sorteringsprosess ble det som ikke ble godkjent sendt til en ny sliperunde. Dette kunne være for grov masse som da blei sendt gjennom noen roterende kverner. De roterte til massen ble fin nok. Prosessen kunne gjøres flere ganger for å få rett kvalitet.
Bare granvirke ble brukt. Ingen kjemikalier ble brukt, bare vann.
Den godkjente tremassen ble kjørt inn til tørking før pakking. Våt finslipt masse la seg på valsen. Når masselageret på valsen ble tykt nok, blei dette lagt ut lagvis med nettingduk i hvert lag slik at vannet blei silt ut. I siste fase ble den lagvise massen satt under press som slik at meste av vannet ble presset ut. Nettingen blei fjernet og massen ble presset sammen til en ball på 2005 kg. Tremassen var da klar til levering. Noe ble levert til papirfabrikker i Sarpsborg og Halden, men det meste gikk til eksport til utlandet. Da jernbanen kom i drift fra Kykkelsrud i 1901 ble uttransporten enklere og mer effektiv.
1914 var det sysselsatt 100 mann ved anlegget, herav ved kraftstasjonen 19, mølla 6, sliperiet 60 verksted og hjelpearbeidere 15. Ved nyanlegget var det 80 mann.
1920 var et økonomisk vanskelig år preget av nedgangstider med en del stopp og innskrenkninger. 1921 Glommen Træsliberi hadde kommet opp i 17 000 tonn papirmasse i årsproduksjon.
Brannen 1923
«En sommerdag den 13. juli 1923 var det noe gammelt støpejern bak pakkhuset som skulle skytes istykker med dynamitt. Dette resulterte i at det oppsto stor brann og alt tok fyr». Ingvald Bårli i et intervju og han forteller videre:
«Brannen spredte seg raskt til alle byggene. Både sliperiet, mølla, saga, trevarefabrikken og en stor mengde tømmer ble flammenes rov. Det brant opp 13 000 tylfter tømmer. Da en tylft er 12 tømmerstokker blir dette 156 000 tømmerstokker som brant opp. Kun sliperiet ble bygd opp igjen. Brannvesenet i Askim hadde bare «enkle håndsprøyter». Det ble også rekvirert brannslukkingsutstyr fra hovedstaden, men det kom for sent til brannstedet.»
I tre år etter brannen fortsatte virksomheten på Glommen Træsliberi med produksjon av tremasse. Det ble etterhvert krevende konkuranse for sliperier med mekanisk sliping. Kjemisk teknologi ga bedre papir og tok mer og mer over markedet. Glommen Træsiberi klarte ikke lenger å å drive lønnsomt.
Lilloe og Smith gjorde sikkert en vurdering på risiko og belastning ved økt investering og fornyelse hvis en skulle fortsette driften. Det medførte at de trakk seg ut og sluttet med leieforholdet av fabrikken i 1926.
Aktieselskabet Hafslund
Aktieselskabet Hafslund som i 1910 overtok aksjemajoriteten i Glommens Træsliberi og dermed også Kykkelsrud kraftverk var en ekspanderende bedrift. I 1912 overtok selskapet «Vamma Fossekompagnie», I 1916 startet selskapet opp arbeidene ved Solbergfoss kraftverk som i 1924 kunne starte opp hele 13 aggregater. Hafslund fortsatte sin utvikling som kraftselskap med oppkjøp av flere kraftverk og større utbygginger. Seinere konsernnavn Hafslund Produksjon Holding AS.
AS Hafslund drev treslipervirksomhet ved Glommen Træsliberi fra 1926 og ytterligere tre år før det stoppet opp. Det ble dårlige tider med sviktende eksport og overproduksjon. Dessuten var det et par ekstra kalde vintere med is på fjorden som hindret skipstrafikken. Disse vanskene sammen med økonomisk krakk nasjonalt og internasjonalt førte til at i 1929 ble stopp for produksjon ved Glommens Træsliberi etter 43 års virke.
Mange arbeidere sto nå uten arbeid. Siste tremasseballen gikk fra sliberiet den 8. august. Etter yterlige ti år uten produksjon i sliperiet ble hele fabrikken revet i 1939 i forbindelse med nytt damanlegg for kraftverket. (Askim før og nå, 1936 Jens Grønset)Godt var det da at Askim Gummivarefabrik hadde startet opp og trenge arbeidere. Dette ble ny arbeidsplass for flere fra sliperiet.
Kykkelsrud kraftverk ble utvidet flere ganger og med det fulgte også høyere demninger. Vannstanden er i dag betydelig høyere enn ved oppstarten.
Grunnmurene til mølla, saga, sliperiet og vannkanalen står nå igjen som minner om Kykkelsrud sine mange bedrifter og arbeidsplasser gjennom trehundre år og er blitt skjulte kulturminner under vann.
Kilder
- Bårli, Ingvald (1903- 1996): Intervjuet om arbeidslivet på Glommen Træsliberi 1917-1929.[10]
- Bårli, Henrik (1905-1989): Fra samtale om sin tid på Glommen Træsliperi fra 1920-1929.
- Andresen, (Gundersen) Unni: Fra samtale om sin oppvokst ved Kykkelsrud og som barnebarn av damvokter ved Kykkelsrud, Gustav Gundersen.
- Grøndahl,Ulf 1987: Gårdshistorie for Askim bind 3. Utgitt av Askim kommune. [11]
- Idland, Tor. 2001: Fra ville stryk til fossekraft. Utgitt av Askim kommune.[12]
- Glomvik, Johan 1980:Privat sykekasse ved Glommen Træsliberi 1889. Intervju av Øivind Lågbu i Øvre Smaalenene 21. mars 1980.
- Glomvik, Johan 1985: Store dimmensjoner over Kykkelsrud. Intervju av Øivind Lågbu i Øvre Smaalenene 1. nov. 1985. Side 11, 12 og 13.
- Norsk Træmassekompanie desember 1921 A/S Kristiania.[13]
- Ellefsen, E. Ram 1943:Norsk Tremassekompani A.S gjennom 25 år 1918-1943 .[14]
- Haaheim, A. Askim herred 1814-1914 Bidrag til en bygdebeskrivelse .[15]
- Fageraas, Knut Bech: Glommens Træsliberi i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. mai 2026 fra [16]
Fotnoter
- ↑ Grøndahl,Ulf 1987: Gårdshistorie for Askim bind 3. Utgitt av Askim kommune https://www.nb.no/items/7cfc9982b0bcddfca8295b3931d078d2?page=253
- ↑ Tor Idland 2001 https://www.nb.no/items/482503eb3a6a477b1686d1404b3c70ab?page=0&searchText=Tor%20Idland
- ↑ Askim herred 1814-1914 A. Haaheim https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011042020013?page=141
- ↑ Gårdshistorie for Askim bind 3. Ulf Grøndahl. Askim kommune 1987 https://www.nb.no/items/7cfc9982b0bcddfca8295b3931d078d2?page=221
- ↑ Privat sykekasse ved Glommen Træsliberi 1889 .Johan Glomvik til Øivind Lågbu i Øvre Smaalenene 21. mars 1980. https://www.nb.no/items/1fa410dd975856ab299b473dcff0d336?page=9&searchText=«Glommen%20Træsliberi»
- ↑ Store dimmensjoner over Kykkelsrud. Johan Glomvik til Øivind Lågbu til Øvre Smaalenene 1. nov. 1985. Side 11, 12 og 13 https://www.nb.no/items/2544418644460d0b9c4aba9deba9f82e?page=9
- ↑ Fra ville stryk til fossekraft Tor Idland. Askim kommune 2001 https://www.nb.no/items/482503eb3a6a477b1686d1404b3c70ab?page=91
- ↑ Norsk Tremassekompani A.S gjennom 25 år 1918-1943 E.Ram Ellefsen https://www.nb.no/items/5a0c3645d5869405093cc90e9f463748?page=0
- ↑ 1921 Lilloe og Smith https://www.nb.no/items/21d1be46329e9daca3664b8fba9f8758?page=0
- ↑ Ingvad Bårli Lydopptak av intervju som 90 åring ca 1993 CD043A1 - Ingvald Bårli (24 4 1989)-esv2-90p-bg-10p-kopi.mp3
- ↑ Gårdshistorie for Askim bind 3. Ulf Grøndahl. Askim kommune 1987 https://www.nb.no/items/7cfc9982b0bcddfca8295b3931d078d2?page=221
- ↑ Fra ville stryk til fossekraft Tor Idland. Askim kommune 2001 https://www.nb.no/items/482503eb3a6a477b1686d1404b3c70ab?page=91
- ↑ Norsk Træmassekompanie desember 1921 A/S Kristiania https://www.nb.no/items/21d1be46329e9daca3664b8fba9f8758?page=0
- ↑ Norsk Tremassekompani A.S gjennom 25 år 1918-1943 E.Ram Ellefsen https://www.nb.no/items/5a0c3645d5869405093cc90e9f463748?page=0
- ↑ Askim herred 1814-1914 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011042020013?page=59
- ↑ Fageraas, Knut Bech: Glommens Træsliberi i Store norske leksikon https://snl.no/Glommens_Tr%C3%A6sliberi