Gruve- og bergverkshistorie i Hamarøy

Gruvehistorie i Hamarøy

Hamarøy kommune, som ligger i Nordland fylke, har en rik og mangfoldig gruvehistorie som strekker seg tilbake til tidlig på 1900-tallet. Området er spesielt kjent for sine kvarts- og pegmatittforekomster, og flere gruver har vært i drift gjennom årene, med noen av de mest kjente gruveområdene inkludert Øyvollgruvene, Grønnholla, Burma og Jennygruva.

Tidlig Gruvedrift

Gruvedriften i Hamarøy begynte for alvor tidlig på 1900-tallet. De naturlige ressursene i området tiltrakk seg flere gruveselskaper som så potensialet i kvarts- og pegmatittforekomstene. Disse mineralene var ettertraktede på grunn av deres bruk i ulike industrielle prosesser, inkludert produksjon av keramikk og glass.

Drag Feltspatgruver

En av de mest kjente gruveaktivitetene i Hamarøy fant sted i Drag, hvor feltspatgruvene ble drevet. Den spede begynnelsen på gruvedrift på Drag startet i Korsvik i 1907 med et svensk firma ledet av direktør Radmann. Gruvedriften i Drag begynte for alvor i 1908, og Jennygruva, oppkalt etter Radmanns kone, ble et sentralt gruveområde. Arbeidet i gruvene var hardt, og arbeidsforholdene krevde mye fysisk styrke og utholdenhet. Steinen ble transportert ned fra gruvene med hest og slede før en jernbane ble bygget i 1909 for å lette transporten.

Drag Feltspatarbeiderforening

I 1926 ble Drag Feltspatarbeiderforening stiftet for å forbedre arbeidsforholdene og organisere arbeiderne. Foreningen spilte en viktig rolle i å fremme arbeidernes rettigheter og sikkerhet. I 1951 feiret foreningen sitt 25-års jubileum med en stor fest, hvor blant annet en prolog av Borgfrid Jakobsen ble fremført. Prologen fremhevet arbeiderklassens kamp for bedre vilkår og solidaritet.

Jennygruva

Jennygruva var en av de mest produktive gruvene i området. Gruvedriften der var preget av innovative løsninger for sin tid, inkludert bruk av hest og slede for transport og senere innføring av jernbane. Jennygruva ble en symbolsk gruve for gruve- og bergverkshistorien på Drag. Bildet av arbeidere ved Jennygruva, inkludert Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo, viser den manuelle innsatsen som var nødvendig i de tidlige dagene av gruvedriften.

Jennygruva var en av de mest produktive gruvene i området. Gruvedriften der var preget av innovative løsninger for sin tid, inkludert bruk av hest og slede for transport og senere innføring av jernbane. Jennygruva ble en symbolsk gruve for gruve- og bergverkshistorien på Drag. Bildet av arbeidere ved Jennygruva, inkludert Einar Jonsen, Einar Ellingsen, Nikolai Berglid, Kristian Jakobsen og Henry Langmo, viser den manuelle innsatsen som var nødvendig i de tidlige dagene av gruvedriften.

Stedsnavnet Jennygruven ble offisielt vedtatt av Statens kartverk i 1992, og det ble tatt ut førsteklasses feltspat fra gruven, som brukes til produksjon av glass, porselen og keramikk. Jenny Kristine Hansen, født i 1889, oppdaget steinen som startet over 100 års industrihistorie på Drag.

Arbeidsforhold og samfunn

Arbeidsforholdene i gruvene var harde, og arbeidere måtte tilpasse seg de tøffe klimatiske forholdene og den ofte krevende geografien. Til tross for dette var det en sterk arbeidsmoral blant arbeiderne, og mange fant glede i det fellesskapet som gruvearbeidet skapte. Mamen noterte at arbeiderne i nord ikke var like fordringsfulle som de sørpå, men likevel svært dyktige og pålitelige.

Skjerping og muting

Skjerping og muting var viktige prosesser i utviklingen av gruveindustrien i Hamarøy. Skjerping innebærer å finne og registrere mineralforekomster, mens muting er retten til å utvinne disse. Den første skjerpingen i Tysfjord ble registrert i 1901, og mange lokalbefolkningen deltok i letingen etter drivbare mineraler. Dette engasjementet bidro til en omfattende forståelse av regionens geologi.

Mineralforekomster

Hamarøy og det omkringliggende Tysfjord-området er rike på en rekke mineraler. Drag-området er kjent for feltspat, amasonitt, kvarts, rosenkvarts, topas, beryll, og mange andre sjeldne mineraler. Dette har tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet fra mineralogister og forskere, og bidratt til lokal økonomi gjennom eksport.

Moderne tid og kulturarv

I moderne tid har interessen for Hamarøys gruvehistorie blitt revitalisert gjennom arbeidene til lokalhistorike-entusiaster. Tysfjord lokalhistorielag har gjennom en rekke artikler i Årbok for Tysfjord bidratt til å bevare og formidle denne delen av Hamarøys historie. En slik innsats inkluderer også arbeidet til Tysfjord ASVO, som har vært en drivkraft i å dokumentere og bevare Hamarøys gruvehistorie gjennom blant annet sin nettside, lokale utstillinger og formidling gjennom det årlige Mineralløpet / Minerállaviehkam.

Hamarøys gruvehistorie er et vitnesbyrd om regionens industrielle fortid og dens betydning for lokal økonomi og samfunnsutvikling. Den viser også hvordan naturressurser kan forme og påvirke livene til menneskene som lever i slike områder. Gruvedriften har etterlatt seg en varig arv som fortsatt kan sees i dag, både i landskapet og i det kollektive minnet til lokalsamfunnet.

Kilder

• Årbok for Tysfjord – lokalhistoriewiki.no
• Utstillinger / Vuosádus - Tysfjord ASVO
• Mineralløpet / Minerállaviehkam - Tysfjord ASVO
• Jennygruva - Tysfjord ASVO
• Gruver i Hamarøy