Hesneskanalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dette kartutsnittet fra 1888 viser antydet hvor kanalen ligger, mellom Barselkilen og Osterskilen. Kartet viser også hvilket urent farvann småbåtene slapp å gå utenom.
Foto: Historiske kart - www.kartverket.no

Hesneskanalen åpner en passasje fra Barselkilen inn i Osterskilen, ca 1,5 km øst for Grimstad. Kanalen brukes av mindre båter mellom Grimstad og traktene omkring Hesnesøy og nordøstover. Dermed unngår en et utsatt havstykke sør for Hesnesøy og utenfor Rossekniben - og kan gå innenfor. Tidligere forekom det tragiske ulykker på havstykket utenfor. Kanalen er omkring 300 meter lang.[1]

Forarbeid og forutsetninger

Hesneskanalen skulle bidra til å forkorte sjøveien mellom Hesnes og Grimstad. Kanalen ville også redusere farene ved at man slapp å gå utenom Ytreneset der åpent hav står rett på. Der hadde "flere mennesker i aarenes løp ... sat livet til."[2]

Formannskapet i Grimstad nedsatte en Kanal- og veikomité. Overrettssakfører Hagbart Johan Falch var en tid formann i denne. Han engasjerte seg sterkt for næringsliv og kommunikasjoner. Særlig var man opptatt av god veiforbindelse med nabobyene. i tillegg ble det arbeidet for senkning av Reddalsvannet og Landvikvannet samt etablering av Grimstadbanen.[3]

I herredsstyret for Fjære ble kommunens bidrag til kanalen behandlet 22. april 1882 etter en henvendelse fra Grimstad kommunes kanal- og veikomite "om et Bidrag af Fjære Kommune stort Kr 263,00 til Oparbeidelse af en Rende for Osterskilen til Berstelskilen".

Herredsstyret i Fjære vedtok[4]:

"a. Til Oparbeidelse af den omhandlede Rende bevilges i Henhold til Ingeniør Sætrens Tegning og Overslag Kr. 263,00

b. Kommunen overtager for en Halvdel Vedligeholdelsen af Renden med derover anbragt Kjørebro, idet man formoder, at Grimstads Kommune af Hensyn til den Interesse, den formentlig vil have af omhandlede Anlæg, overtager den anden Halvdel.

c. Kommunen garanterer for de privat tegnede Bidrag til Beløb Kr. 1537 at erlægges ved Paakrav af Vedkommende hvorhos

d. overtager Garantien for de ved Arbeidets Udførelse muligens opstaaende Erstatningskrav for Skadestilføielse, dog ikke heri indbefattet den i Overslaget omhandlede Erstatning for Grundafstaaelse."

Etablering 1882

Fredriksstad Tilskuer orienterer om Hesneskanalen 1882
Foto: Fredriksstad Tilskuer 19/10/1882

Kanalen ble etablert i 1882. Den ble anlagt med en dybde på 1,2 m og bunnbredde 2,0 m. Anlegget kostet 8.800 kroner og staten dekket halvparten.[5] Over kanalen går en lav bro mot Buvollen, Marivoll og Rossekniben. Fri seilingshøyde er ca 2,5 m.

Samlaget (for brændevinsomsætning?) bidro ved etablering av kanalen med 1.ooo.- kroner, noe osm ble beskrevet til omtrent 1/6 av samlet utgift.[6] Fjære sogns sparebank gav i 1882 kroner 500.- til etablering av Hesneskanalen.[7]

I en minneoppgave forteller Agnes Ova (f 1891) om sin far, Lars Anstensen fra Vardal. Han var gift med Olivia Emilie Arnevig f 1863 på Buvollen. De møttes da Lars Anstensen var oppsynsmann under byggingen av Hesneskanalen, og han hadde innkvartering på Buvollen.[8]

Senere forbedringer

I 1907 utlyser kommunen arbeidet med oppmudring av kanalen og reparasjon av muren på anbud.I juni er så kanalen stengt under reparasjonen.[9]

I 1950 planlegges en utvidelse av kanalen. Dette forutsetter et bidrag fra Havnevesenet på kr. 32.ooo.-. Fjære kommune har kjøpt nødvendig grunn for kr 8.000.-, avsatt et bidrag på kr 30.000 og forpliktet seg på fremtidig vedlikehold.[10] Man vil utvide bredden slik at "to motorskjekter uten vanskeligheter kan passere hverandre".[11] Kanalen er stengt i over et år i forbindelse med arbeidet, og den åpnet 9/12 1951. Det var oppsynsmann Karl Hansen som ledet arbeidet. Kanalen har fått en bredde på fire meter og blitt en halv meter dypere. Langs kanten er det også støpt en solid sementkai. Men journalisten i Agderposten siterer arbeidslederen på at de er litt overgitt over at ikke broa ble hevet samtidig. Nå kan ikke 24 fots sjekte med overbygg komme under på høyvann.[12]

I mars 1953 godkjenner Fjære herredsstyre et tilbud fra entreprenør Løken på omfattende arbeider på brua, samlet kostnad kr 9.100.- Herredsstyret betinger at fem av kommunens arbeidsledige kan få arbeid på prosjektet.[13]

I NOU 1978:32 - "Fritidsbåten", bemerkes det at Grimstad kommune har fått tilskudd til utdyping av Hesneskanalen.[14]

Annet om Hesneskanalen

På Albert Marquets maleri "Paysage près de Grimstad (Norvège)" fra 1925 er Osterskilen og inngangen til Hesneskanalen med.[15]

Kart m.v.

  • 1881: Sætrens kart over eidet

    1881: Sætrens kart over eidet

  • 1881: Sætrens profiler - del 1

    1881: Sætrens profiler - del 1

  • 1881: Sætrens profiler - del 2

    1881: Sætrens profiler - del 2

  • 1949: Waldemar Knudsens supplement til Sætrens kart fra 1881.

    1949: Waldemar Knudsens supplement til Sætrens kart fra 1881.

Utklipp og minner

  • 1882: Throndhjems Stiftsavis siterer Vestlandske Tidende og omtalen av plan og etablering av Hesneskanalen.

    1882: Throndhjems Stiftsavis siterer Vestlandske Tidende og omtalen av plan og etablering av Hesneskanalen.

Referanser

  1. ↑ Agderposten 31/5/1950
  2. ↑ Grimstad bys historie
  3. ↑ Grimstad bys historie
  4. ↑ GAT 29/4/1882
  5. ↑ Stortingsforhandlingene 1950
  6. ↑ Grimstad bys historie
  7. ↑ Karl Ugland: "Banken og bygda gjennom hundre år : Fjære sogns sparebank 1860 - 28. februar - 1960" (1960)
  8. ↑ "Kvinner i Telemark
  9. ↑ Grimstad adressetidende 28/5/1907
  10. ↑ Stortingsforhandlingene 1950
  11. ↑ Agderposten 31/5/1950
  12. ↑ Agderposten 10/12/1951
  13. ↑ Agderposten 30/3/1953
  14. ↑ NOU 1978:32 - Fritidsbåten
  15. ↑ "Sørlandet og Malerne, Gunvald Opstad
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hesneskanalen&oldid=1747690»