Historiske toll- og skipsanløpslister årsrapport 2014/15

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Evaluering/Avsluttenderapport

=== Historiske toll- og skipsanløpslister Del 2: Tilgjengeliggjøring (prosjektnummer 1006) ===

Tidsperiode: August 2014 – januar 2016

Oppsummering

Prosjektets resultat Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er et digitalt infrastrukturprosjekt som gjør tilgjengelig et stort, men til nå lite tilgjengelig, historiske kildemateriale til nytte for skolen, forskere og det brede publikum.

Prosjektets del 2: Tilgjengeliggjøring ble igangsatt 1. august 2014 og avsluttes desember 2015. Prosjektet har bestått av delene: a) transkribering, b)informatikk, c)websted, d) formidling og e) evaluering/denne rapporten. I forkant av prosjektet ble det gjennomført et forprosjekt (prosjektets del 1). Forprosjektet viste materialets muligheter og la føringer for utviklingen av del 2.

Prosjektet har gjort tilgengelig summariske varelister for alle de norske tollstedene for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1786 og 1794, samt skipsanløpslister for de samme stedene i 1786 og 1794. Dette innebærer mer enn 56 000 innførsler som har blitt transkribert fra originalkildene og skrevet inn i et it-system som er spesielt utviklet for prosjektet. Deretter er innføringene korrekturlest, språket gjort om til moderne norsk og varene har blitt standardisert for å lette søke- og analysemulighetene. Prosjektet har samarbeidet med Riksarkivet for scanning og digitalisering av kilden.

Alle dataene er publisert via et offentlig tilgjengelig websted. Prosjektet har kontinuerlig videreutviklet webstedet med nye funksjoner knyttet til søk og uthenting av informasjon fra materialet. Videre er delene av webstedet som omhandler tollstedene og det handelshistoriske bakteppet lagt over til Lokalhistoriewiki. Dette er gjort for å tilrettelegge for at publikum og forskere kan være med å utvikle en dynamisk og interaktiv utvikling av denne kunnskapen fremover.

Prosjektets formidling har vært tredelt. Skolen: Vi har samarbeidet primært med ndla.no for å nå ut med undervisningsopplegg. Brede publikum: Media har vært den viktigste kanalen. Vi har bl.a. hatt en fem-episoders sending på Ekko på P2. Forskningsmiljøene: Dette har dels tatt form av konferansedeltagelse med stand og foredrag, og dels forskningsartikler som bruker materialet.

Prosjektet har brukt seks måneder mer enn opprinnelig planlagt. Dette har ikke påvirket budsjettet, og har vært nødvendig for både å holde på kompetent arbeidskraft og sikre kvalitativt god gjennomføring av prosjektet.

Nedenfor følger en nærmere gjennomgang av prosjektets arbeid knyttet til hver enkelt del.


Gjennomgang av arbeidet: Del 2: Tilgjengeliggjøring

Strukturen på arbeidsgruppen

Prosjektgruppen har bestått av prosjektleder og historiker Ragnhild Hutchison, prosjektrådgiver Amund Pedersen, it-rådgiver Jon Christian Brekke og vit.assene Nora Rodin, Annikken Johannesen og Silje Lindebrekke. Prosjektet er gjennomført på deltid, og samtlige av prosjektgruppen har kombinert arbeid i prosjektet med annet arbeid og studier.

Ragnhild har hatt leder- og personalansvar, samt ansvar for innhenting av flere prosjektmidler og utvikling av nye prosjekter. Amund og Jon Christian har vært del av ledergruppen som har diskutert overordnede strategier og prioriteringer. Hele prosjektgruppen har bidratt i faglige diskusjoner gjennom møter og epostdiskusjoner. Det har vært arbeidsmøter enten ukentlig eller annenhver uke, samt jevnlig epostkontakt. Sammen har dette sikret jevn progresjon i arbeidet, selv om tidsplanen måtte forlenges for å tilpasse prosjektmedlemmenes forpliktelser utenfor prosjektet. De jevnlige møtene har også fungert som et forum hvor man har kunnet løfte og diskutere faglige problemstillinger knyttet til tollistene og transkriberingsarbeidet.

Det har vært viktig å stimulere prosjektmedlemmenes eierskapsfølelse til prosjektet siden mye av arbeidet har vært av monoton karakter. Dette gjelder særlig transkriberingen, korrekturlesingen og standardiseringen. Det kreves likevel høy faglig kompetanse av både informatikeren og historikerne som må kunne lese gotisk håndskrift og ta selvstendige historiefaglige avgjørelser i forbindelse med kildearbeidet. Det har derfor vært viktig å bygge et godt miljø i gruppen gjennom en relativt flat og inkluderende struktur, samt miljøbyggende tiltak som konferansedeltagelse og milepælesmarkeringer.

Prosjektet har i tillegg hatt en rådgivende gruppe bestående av Knut Sprauten, direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt, Kari Telste, konservator ved Norsk folkemuseum og Per Norseng ved Norsk maritimt museum. Disse har bistått med råd og innspill til prosjektets aktiviteter, samt bistått med kontakt med museumsnettverk og andre institusjoner.

Hovedprosjektet har hatt følgende mål: a) Transkribering: Transkribere resten av de bevarte toll- og skipsanløpslistene (alle de norske havnene i årene 1731-33, 1756-60, 1786-94). Scanningen gjøres i samarbeid med Riksarkivet. b) Videreutvikling av it-system: Videreutvikle it-systemet slik at også skipsanløpslister kan transkriberes rett inn i databasen. c) Websted: Forbedre presentasjonen på weben for å gjøre stedet mer brukervennlig og innbydende, samt legge til analysefunksjoner som grafer og kart. d) Formidling: Utvikle formidlingssidene av databasen og webstedet, særlig rettet mot skolen, museer og det historieinteresserte publikum. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena som er en webportal med digitale læringsressurser for den videregående skolen (ndla.no), samt flere museer. e) Evaluering Skrive en rapport med erfaringer fra prosjektet til nytte for andre som vil gjøre tilsvarende.

a) Transkribering

Mål: Transkribere resten av de bevarte toll- og skipsanløpslistene (alle de norske havnene i årene 1731-33, 1756-60, 1786-94). Scanningen gjøres i samarbeid med Riksarkivet.

Skipsanløpslistene: Summariske skipsanløpslister lister opp skipene som ankom norske havner. De inneholder informasjon om kaptein, størrelse på skipet og fremtidig destinasjon eller tidligere utfartshavn. De gir innsikt i organiseringen av sjøveis handel, men også størrelsen på, og mønsteret i, handelsstrømmer.

Prosjektet har transkribert skipsanløpslistene for alle de norske tollstedene for årene 1794 og 1786. Transkriberingen av disse begynte i august 2014 og ble avsluttet februar 2015. Tidsbruken for transkribering var omlag fire til seks timer per liste for små tollsted, 15 timer for de største havnene. Korrektur ble gjort til dels løpende gjennom 2015, og ferdigstilt januar 2015. Som del av korrekturen har stedsnavn knyttet til utreise og innreise blitt modernisert, samt skipenes opprinnelsessteder.

Av ressurshensyn har prosjektet i denne omgang valgt å ikke transkribere anløpslistene for flere år. Prosjektet mener at de to årene foreløpig er tilstrekkelig til å gi inntrykk av strukturen på sjøveis handel i perioden. Det ville selvsagt vært ønskelig med flere år, eksempelvis fra tidligere på 1700-tallet, men dette må vente til ytterligere finansiering er tilgjengelig. Inntil da refereres interesserte til særlig eldre byhistorisk litteratur som har benyttet skipsanløp som kilder for lokale studier, og nasjonale verk som bl.a. i Dyrvik et.al. Norsk økonomisk historie, bd. 1.

Varelistene: De summariske varelistene lister opp totalmengdene av ulike varer som gjennom et år har ankommet tollstedet. De gjør det mulig å fange både endringer i land som ble handlet med, størrelsen på handelen, samt mengdene og varesortimentet.

Prosjektet har transkribert årene 1794, 1786, 1756, 1733, 1731 og 1686. Transkriberingen av tollistene startet i november 2014 og ble ferdigstilt november 2015. Tidsbruken for transkribering var omlag til fire til seks timer per liste for små tollsted og 15 timer for de største havnene.

Korrektur, modernisering og standardisering av varenavn er ferdigstilt desember 2015. Arbeidet ble dels gjort samtidig med transkriberingen, men særlig standardiseringsarbeidet viste seg å være mest hensiktsmessig å gjøre mot slutten for slik å bedre fange opp mangfoldet av 1700-tallets skrivemåter.

Etter å ha transkribert de fire første årene valgte prosjektet å transkribere 1733 og 1686. Førstnevnte ble valgt for å få et større utvalg år på starten av 1700-tallet. 1733 var det eneste andre året som var bevart for alle tollstedene i første halvdel av 1700-tallet. Med lister fra 1731 og 1733, som er på hver sin side av tollreformen 1732 vil det også være mulig å se konsekvenser av nye tollover.

1686 ble valgt fordi prosjektet kom over til da ukjente varelister for alle tollstedene for tiden 1660 til ca 1690. Prosjektet konkluderte med at dette var så unikt at vi ville prioritere å gjøre tilgjengelig ett år. 1686 ble valgt fordi det muliggjør å se endringer over et 100-årsperspektiv, frem til 1786.

Tollistene for Bergen, Trondheim, Christiania (Oslo), Risør og Tønsberg for årene 1786, 88, 90, 92 og 94 ble transkribert i forprosjektet. Det samme gjaldt Christiania 1751-55.

Korrektur, modernisering og standardisering

Med den store mengden data, samt med begrensede ressurser har det vært nødvendig å tenke strategisk omkring korrekturrutinene. Erfaringene fra Øresundtollprosjektet viste at korrekturrutiner med utgangspunkt i statistiske utvalg var hensiktsmessig for denne typen kildemateriale. Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister valgte derfor en løsning der hver tiende innførsel (varelinje eller skipsanløp) ble kontrollert. Ved feil, ble innføringene på siden kontrollert ytterligere. Metoden fanger ikke opp alle feil, men identifiserer og får løst mange. Ved å oppfordre brukere til å melde fra om feil de finner er det etablert et feilopprettingssystem som også fungerer over tid, og som i tillegg sørger for at det som er igjen av feil på sikt kan bli rettet opp. I tilfeller der prosjektet ikke har klart å tyde det som er skrevet i skipsanløpslistene og varelistene er dette markert med spørsmålstegn.

Modernisering og standardisering av varenavn og stedsnavn har vært nødvendig for å gjøre materialet søkbart og for at det kan nå ut og brukes av et bredt publikum. Moderniseringen av ordene er dels gjort som del av transkriberingen og korrekturen, dels som del av standardiseringen. Der prosjektet ikke har klart å identifisere varens moderne navn, har kildens bokstavering blitt beholdt.

Standardisering av steds- og varenavn har vært nødvendig for å lette søk i materialet. De over 15 000 noteringene av stedsnavn er gjort om til den moderne stavemåten, og er nå på om lag 450 stedsnavn. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet, er den kildens skrivemåte/bokstavering beholdt. Stedene er lagt til dagens landegrenser. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet eller landet, er landet satt åpent. Det er oppimot 7 500-8 000 ulike varenavn i varelistene etter standardisering. Disse dekker de mer enn 56 000 varene som er ført i listene. Der det har vært mulig er det lagt til lenker til ordforklaringer.

Mangfoldet i vareslag er forsøkt beholdt i standardiseringene ved at 1700-tallets utdypende beskrivelser er beholdt (men modernisert). For å lette søk er noen varer blitt samlet ved at felles egenskaper har blitt trukket frem. Dette gjelder f.eks. bånd eller varer laget av jernvarer. I listene vil det da stå: Bånd, silkebånd eller Jern, gryte av jern. Dette sammenfaller med føringsmåten ved flere av tollstedene og ansees derfor som en kildenær måte å gjennomføre standardiseringen. For noe tømmer er det i kilden unnlatt å presisere varetype. Ved disse tilfellene har vi valgt å notere ”tømmer” i forkant. Der det for tømmer bare er notert lengder, er disse kalt ”allinger” i tråd med tidens begreper.

Arbeidsressurser og tid Prosjektet har brukt 900 vit.ass-timer på transkribering. I dette arbeidet ligger også tid til indeksering av det scannede materialet fra Riksarkivet Korrektur er gjort av prosjektrådgiveren som har brukt 2 månedsverk på dette. Prosjektrådgiveren har også vært sentral i å lete frem varelister for digitalisering og senere transkribering. Modernisering og standardisering er gjort av prosjektleder, som har brukt om lag 1 1/2 månedsverk på dette.

Prosjektet klarte ikke å bli ferdig med transkriberingen til sommeren 2015. Dette var ikke fordi transkriberingen krevde mer tid enn planlagt. Faktisk traff beregningene ganske riktig, og viser hvor viktig forprosjektet var for planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet.

Erfaringene Forsinkelsen skjedde fordi prosjektetmedlemmene har vært ansatt i prosjektet på deltid eller timesbasis. De har vært nødt til å kombinere prosjektet med andre oppgaver, da særlig studier eller annet arbeid. For prosjektet har det vært viktig å beholde prosjektmedlemmenes opparbeidede kompetanse med tollmaterialet og gotisk håndskrift. Løsningen var derfor å forlenge prosjektperioden. Dette innebar ingen økte utgifter, og heller ikke noen vansker ellers. Forlengelsen av prosjektet var dermed en god løsning for å få gjennomført og ferdigstilt prosjektet med kompetent arbeidskraft.

b) Databasen:

Mål: Videreutvikle it-systemet slik at også skipsanløpslister kan transkriberes rett inn i databasen. I løpet av prosjektperioden har it-systemet blitt videreutviklet for å muliggjøre transkribering og tilgjengeliggjøring av skipsanløpene. Også for varelistene har den delen av it-systemet blitt forbedret. Sistnevnte bygger på den utviklet i forprosjektet, men fungerer sammen med skipsanløpene. Begge løsningene er i løpet av prosjektet utviklet for å tilrettelegge for å søke i materialet etter tollsted, navn, priser, steder eller varer.

Databasene ble lagt ut på nett i prøveversjon (beta) i februar 2015. I praksis har det betydd at publikum har hatt tilgang til det fortløpende transkriberte materialet fra da av. Utvikling av søk og analyseverktøy har blitt gjort fra februar av. Arbeidet som har blitt lagt ned i utviklingen av it-systemet har særlig gått til at systemet skal takle kildens bruk av brøk, kategorisering av varer og standardisering av vare- og stedsnavn, summering av innførsler og mulighet til å laste ned listene som regneark for videre bearbeiding i andre analyse og visualiseringsprogram (både open source og Microsoft-lisensierte produkter)

Arbeidsressurser Prosjektets it-rådgiver har brukt til sammen 7 ½ månedsverk på sitt arbeid. Dette har vært nødvendig fordi it-systemet dels måtte bli utviklet fra bunnen av, eller måtte bli videreutviklet fordi kildematerialet endret seg eller som ledd i utvikling av søkefunksjoner og analyseverktøy.

Erfaringene Det har vært viktig og gavnlig for prosjektet at det har vært kort vei mellom utvikler, historikere og brukere. Dette har gjort brukergrensesnittet for transkriberingen mer hensiktsmessig, og gjort det mulig å raskt tilpasse it-systemet etter innspill fra brukere. Dette har særlig vært mulig fordi prosjektgruppen har vært liten (6 personer), det har vært jevnlige møter og tett kontakt, samt godt miljø med relativt flat hierarkisk struktur. Dette har gjort at to ganske ulike verdener – informatikk og historie – har blitt kjent og fått forståelse for hverandres utfordringer og derfor lettere kunnet kommunisere.

Prosjektet ville spart ytterligere tid dersom it-utvikling hadde startet på et enda tidligere tidspunkt. I dette tilfellet kom det inn på slutten av forprosjektet, etter at forprosjektets varelister hadde blitt transkribert inn i regneark. Dette innebar en konvertering som førte til tidvise komplikasjoner og ekstraarbeid. Til sammenligning ble it-systemet for skipsanløpene utviklet i forkant av transkriberingen, og i tett dialog med historikere med inngående kjennskap til kilden og mulighetene den innehar. It-systemet for skipsanløp ble derfor utviklet uten noen konverteringsbehov. Dette har gjort det mindre nødvendig å gjøre krevende tilpasninger i løpet av prosjektperioden.

c) Webstedet:

Mål: Forbedre presentasjonen på weben for å gjøre stedet mer brukervennlig og innbydende, samt legge til analysefunksjoner som grafer og kart.

Webstedet har utviklet seg jevnt gjennom året etterhvert som nye funksjoner har kommet til. Prosjektet har valgt en nøktern design på sidene med utgangspunkt i en standardmal. Annen design, samt nettstedutvikling har prosjektet utført selv for å holde kostnadene nede. Fra webstedets forside er det hurtigknapper direkte til undersider for varelister, tollsteder, skipsanløpslister, priser og historien. Etter kontakt med brukere, både forskere, lokalhistorikere og skoleelever, er disse gjort store og tydelige for å tilrettelegge for et mangfoldig publikum. Funksjoner er også lagt til for å møte behovene for universell utforming.

Webstedets undersider for varelister, skipsanløp og priser leder videre til brukergrensesnittet for databasen, samt til sider som utdyper utfordringene med å bruke materialet. I grensesnittet er det en kobling til brukerveiledningen, som også kobler til sidene som utdyper utordringer med materialet. Det er også lenket til originalkildene som Riksarkivet har gjort tilgengelig på Digitalarkivet. Der kilden enda ikke er digitalisert av riksarkivet, er det lenket til bilder som prosjektet har tatt av originalkildene. Disse ligger på Google Photos.

Undersiden for tollstedene og historie leder videre til prosjektets sider i Lokalhistoriewiki. I Lokalhistoriewiki har prosjektet fått en egen temaside som binder sammen prosjektrelevante lokalhistoriewiki-tekster. Prosjektet har valgt å gjøre dette for å tilrettelegge for brukerdeltagelse i utvikling av den eksisterende kunnskapsbasen. Gjennom wikien vil hvert enkelt tollstedside kunne utvikles av brukere både av databasen og av bidragsytere til Lokalhistoriewiki. Det samme gjelder sider om tema som setter toll- og skipsanløpslistene i en større historiske sammenheng, eller som utdyper sider av innførsel eller utførsel av bestemte vareslag, av varestrømmer, eller bringer informasjon om kapteiner eller skip.

Prosjektet har gått bort fra planen om å utvikle egne verktøy for å lage kart og grafer for databasen. I stedet er det valgt løsninger som legger til rette for at brukerne enkelt kan overføre data til andre, allerede eksisterende og gratis program som muliggjør analyse og visualisering.

Arbeidsressurser og tid Prosjektleder har gjort hoveddelen av arbeidet med webstedet, og brukt om lag ett halvt månedsverk på dette. Prosjektrådgiveren har brukt om lag ett halvt månedsverk på å skrive beskrivelser av hvert enkelt tollsted, samt noe mer av teksten på sidene.

Erfaringene Løsningen med å knytte deler av nettstedet til Lokalhistoriewiki sikrer prosjektet kontinuitet også etter at det er avsluttet. Det tilrettelegger også for at et bredt publikum kan delta og bidra i utviklingen av kunnskapsbasen knyttet til ulike aspekt av norsk sjøveis handel i det lange 1700-tallet.

d)Formidling:

Mål: Utvikle formidlingssidene av databasen og webstedet, særlig rettet mot skole, museer og det historieinteressert publikum. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena som er en nettportal med digitale læringsressurser for den videregående skolen (ndla.no), samt flere museer.

Prosjektet har i løpet av 2015 levert seks undervisningsopplegg til NDLA.no. NDLA.no er en undervisningsoprtal for videregående som når ut til om lag 50 000 videregående elever og lærere. Undervisningsoppleggene som vi har utviklet benytter på ulike måter varelistene eller skipsanløpslistene, og tar for seg temaene: Globalisering i det lange 1700-tallet, Norge i den tidlige globaliseringen, Forbrukersamfunnets fremvekst, Kvantitativ metode i historie, næringsutvikling 1500 til 1800 og styringsformer 1500 til 1800. Fire av disse er til nå lagt ut på NDLA sine hjemmesider: http://ndla.no/nb/node/139735?fag=52253.

Under Forskningsdagene 2014 deltok prosjektet på Forskningstorget. Vi hadde betjent stand sammen med Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket, og representerte Forskningsrådets grunnlovssatsning. Prosjektet hadde også ubetjent stand på Norske Historiedager (i juni 2014), samt under åpningen av Oslo havnepromenade (juni 2015).

Prosjektet hadde en dobbeltsesjon under Norske Historiedager 2015. Tema var norsk sjøveis handel. Alle prosjektets medlemmer deltok i sesjonen med presentasjoner som vil videreutvikles til tekster på prosjektets sider på Lokalhistoriewiki, eller som fagfellevurderte artikler. Det presiseres at deltagelse på konferansen var frivillig og at arbeidet med presentasjonen til sesjonen ble holdt utenfor prosjektet. Prosjektet dekket likevel konferanseavgift, reise og opphold. Sesjonen var viktig for å skape blest og nå ut med informasjon om prosjektet i historikermiljøet, og også for å øke prosjektgruppens egen kompetanse og kjennskap til å arbeide analytisk med kilden og databasen, som igjen har fått betydning for it-systemet når det gjelder søk og standardisering.

I 2014 var prosjektet én av fire vinnere av Forskerforbundets Hjernekraftpris. Formålet med prisen er å synliggjøre betydningen av forskning og utviklingsarbeid for arbeids- og samfunnslivet. Se: https://www.forskerforbundet.no/om-oss/pressekontakt/pressemeldinger/fire-vinnere-av-hjernekraftprisen-2014/ )

Prosjektet har for øvrig blitt profilert i flere aviser, i form av foredrag på museer og på radio. Tollistene var bl.a. utgangspunkt for en femepisoders serie på Ekko i NRK P2 med tittelen ”Sansen av 1700-tallet”. En full oversikt over resultatene er tilgjengelig på: http://toll.lokalhistorie.no/resultater. Prosjektgruppen har også bistått NRKs realityprogram Anno både i 2015 og 2016. Tollistene har bl.a. trukket inn i forbindelse med mat på 1700-tallet, men også i tilknytning til overordnede handels- og samfunnsmessige tema. Prosjektet har blitt profilert jevnlig gjennom prosjektleders blogg på forskning.no.

Gjennom 2014 og 2015 har prosjektet samarbeidet med flere kyst- og fiskerimuseer om formidling eller utvikling av undervisningsopplegg. Dette har dels tatt form av foredrag, dels i form av veiledning omkring bruken av materialet i tilknytning til museenes forskning, og dels bistand i forbindelse med utvikling av museers undervisningsopplegg. Blant museene det har vært særlig jevn kontakt med er Maritimt museum, Norsk folkemuseum, Museum Stavanger, Gamvik museum og Oslo museum.

Arbeidsressurser og tid Prosjektleder har stått for det meste av formidlingsarbeidet, og har brukt om lag 1 ½ månedsverk på dette. Andre prosjektmedlemmer har også bistått på timebasis, deriblant på standene som prosjektet har hatt.

Erfaringene Etter hvert som prosjektet har kommet stadig nærmere ferdigstillelse har interessen også økt. Det er klart at mange er interessert i hva listene kan fortelle, og desto mer praktisk og lokalt det kan forankres, desto bedre. Prosjektet tror at interessen vil øke ytterligere i 2016 når databasen og webstedet er ferdige og det dermed vil fremstå tydeligere for mange hvordan materialet kan brukes.

e)Evaluering

Mål: Skrive en rapport med erfaringer fra prosjektet til nytte for andre som vil gjøre tilsvarende.

Denne rapporten er evalueringsrapporten. Den legges ut på prosjektets hjemmeside. For å nå et bredere publikum skal det også utvikles kortere versjoner for populærvitenskapelige og andre publikasjoner.