Hjelp:Skriveråd
Skriveråd har særlig fokus på hva det er lurt å tenke på når du skal skrive historie, sammenlignet med annen type faglig skriving.
Leserne
Når man skriver er det alltid viktig å kjenne sitt publikum. På wikien er dette både enkelt og vanskelig å definere. Vi skriver for alle; hvem som helst kan komme til å søke på et tema og havne på en av våre artikler.
En felle det er lett å gå i for erfarne lokalhistorikere er at man er vant til å skrive for lokalmiljøet. Det er noen ting man forventer at alle kjenner til, og som man derfor bare nevner i forbifarten som den naturligste ting. På wikien må vi regne med at de fleste lesere ikke aner hva man refererer til når man kommer med slike «interne» opplysninger. Det er allikevel viktig at man tar vare på slik informasjon. Problemet løses ganske enkelt med en liten forklaring i en bisetning, eller enda bedre ved å opprette en artikkel om temaet. Hvis noe har blitt opphav til et kjent uttrykk, er det helt sikkert også grunnlag for en liten artikkel.
Det er også viktig å være klar når man skriver. Et eksempel på to setninger som egentlig sier det samme:
- Lang variant: «Dersom man skriver lange setninger, med innskutte bisetninger, for dermed å på en komplisert måte uttrykke noe som kunne vært uttrykt langt enklere dersom man hadde brukt en kort setning, er det grunn til å tro at en del av leserne vil kunne stå i fare for å miste taket på hva det er man forsøker å uttrykke, og dermed miste kunnskap de ellers ville kunnet tilegne seg.»
- Kort variant: «Skriver du for innfløkte setninger, kommer folk til å ramle av midtveis.»
Den lange varianten er kanskje mer presis, men den korte har faktisk større informasjonsverdi. Del heller opp i flere setninger når det er mange ting du skal ha med.
Historisk presens
Historisk presens, det vil si bruk av samtidsform for å omtale hendelser i fortida, er svært vanlig i aviser og i dagligtale. Det er i utgangspunktet et litterært virkemiddel for å skape nærheten til historia man forteller. I historiefaget er dette noe man må være forsiktig med, fordi det fører til at tidsaspektet blir utydelig. I stedet for «i 1910 bor hun sammen med foreldrene» skriver vi «i 1910 bodde hun samme med foreldrene».
Det kan være riktig å bruke presens i noen tilfeller:
- Når man omtaler tekster kan det være riktig å si at «Koht skriver...», selv om det ble skrevet for lenge siden – her omtaler vi en eksisterende tekst hvor det er åpenbart at han ikke skriver det nå.
- Noen ganger kan man, dersom tidsaspektet er tydelig ivaretatt på annen måte, bruke historisk presens for å live opp teksten. Det er særlig aktuelt når vi omtaler dramatiske hendelser og ønsker å framheve handlinge. Et eksempel kan være: «11. april 1940 kom tyske bombefly inn over Elverum. I gatene løper folk for å komme seg i sikkerhet.» Her er det åpenbart når hendelsen fant sted, og bruken av presens relaterer tydelig ikke til i dag, men til datoen i forrige setning. Dette er grei bruk av historisk presens, fordi den bidrar til å gi leserne et tydeligere bilde av dramatikken. Vi anbefaler fortsatt å være tilbakeholdne med bruken av dette virkemiddelet, ikke minst fordi Lokalhistoriewiki redigeres av mange i fellesskap, og forbindelsen mellom slike setninger kan lett bli brutt i en senere redigering.
«Jeg» og «vi»
I drøftende tekster er det vanlig å skrive «jeg» eller «vi» når man skal tydeliggjøre at noe er egne meninger: «Jeg har kommet fram til...» eller «Vi tolker dette som at...».
Artiklene på Lokalhistoriewiki blir til i fellesskap, og det er derfor uheldig å bruke «jeg» i slike sammenhenger. Skal man få fram egne meninger bør man heller omtale seg selv i tredje person, og det bør ligge en referanse til en selv om skriftlig eller muntlig kilde.
«Vi» brukes ofte når det er flere forfattere som skriver noe i fellesskap. Det man må huske på Lokalhistoriewiki, er at «vi» er en uklar størrelse. Det kan være mange tilfeller der det er greit å bruke det, men man må være klar over at det strengt tatt inkluderer alle brukere på wikien. Et eksempel på grei bruk er «vi har så langt ikke fått klarhet i når NN døde»; så lenge den omtalte personen står med ukjent dødsår på wikien, stemmer det jo at «vi», wikibrukerne, ikke har fått klarhet i det. Mer problematisk er det å skrive at «vi tolker dette som at...»; det er jo ikke sikkert at alle wikibrukere er enige i den tolkninga. Da kan man heller bruke omskrivninger, for eksempel «det er rimelig å tolke det som at...».
Datoer og tall
Datoer og tidsrom skriver vi normalt slik:
- 1. januar 1900
- 1.–10. januar 1900
I sorterbare tabeller og i kildeangivelser kan det være mer praktisk å bruke ISO-format: åååå-mm-dd.
- Tall fra 0 til 9999 skrives i ett
- Tall fra 10 000 og oppover skrives med mellomrom. For at mellomrommet ikke skal bryte ved slutten på en linje brukes (non-breaking space eller ikke-brytende mellomrom).
"I dag" er relativt
Wikiens første artikler ble skrevet i 2007 og oppdateres kontinuerlig. Derfor vil "i dag" og andre uttrykk som viser til skrivende stund bli upresise. Skriv i stedet årstallet. Om du kommer over artikler hvor denne typen begreper er brukt, kan du selv gå inn og redigere dem. Historikken vil kunne gi deg en pekepinn om hvilket år "i dag" viser til.
Praktiske språkspørsmål
Dersom du ønsker hjelp med grammatikk, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke Språkrådets språkhjelp. Noen praktiske sider der er: