Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hvordan skrive bedre artikler er en samling med hint og tips til bidrgsytere på lokalhistoriewiki.no. Det er ikke en regelsamling, men hjelpemidler som kan gjøre det lettere å formidle kunnskap gjennom wikien.

Noen av de viktigste tingene å huske på når man skriver en artikkel på wikien er:

  • Hvordan bygger man opp en artikkel?
  • Hva slags sjanger skal man bruke?
  • Hvordan knyttes artikkelen inn i helhetsbildet på wikien?
  • Hvordan kan man illustrere artikkelen?
  • Hvem skriver vi for?

Det finnes ikke entydige svar på noen av disse spørsmålene, men på denne siden finnes noen alternativer som kan gjøre det lettere å velge.

Oppbygning

Oppbygningen av en artikkel er viktig for å sikre at leserne finner det de leter etter, og at de setter pris på å lese teksten. En gammel regel er at en tekst skal ha hode, kropp og hale, det vil si innledning, hoveddel og avslutning. I et oppslagsverk, og spesielt i et oppslagsverk på internett, har innledningen en helt spesiell betydning. Mange vil bare se innledningen når de søker etter informasjon, og er den god vil de velge artikkelen; er den dårlig kan det være tusener av andre treff de kan velge mellom. En annen ting som er viktig er en god avsnittsinndeling, slik at leserne finner den informasjonen de leter etter.

Innledning

En god innledning forteller på en klar og konsis måte hva artikkelen handler om. Den trekker gjerne fram årsaken til at vi har en artikkel om temaet. Finnes det noen spesielt interessante avsnitt kan disse kort presenteres i innledningen. Innledningen bør gi en del basisopplysninger, da mange lesere ikke er interessert i å gå i dybden, men bare vil ha sjekket noen fakta. Det er jo hyggelig om flest mulig leser hele artikkelen, men hvis de i første omgang bruker lokalhistoriewiki.no blir de kjent med wikien og kan komme til å bruke den mer.

Avsnittsinndeling

God avsnittsinndeling gjør teksten lettere å lese, og bruker man underoverskrifter blir det lettere å finne informasjon om et spesielt tema innenfor artikkelen. Innenfor hver underoverskrift kan det være aktuelt å dele i avsnitt der det kommer naturlige skiller i teksten. Hovedregelen er at hver gang man begynner å fortelle om noe nytt lager man nytt avsnitt. Hvis et avsnitt ut fra den regelen blir veldig langt må man finne naturlige steder å dele det opp, blir det veldig kort må man finne måter å flette sammen ting på. En tekst som er delt i hundre avsnitt på en linje hver er like tung å lese som en tekst på ett avsnitt med hundre linjer.

Sjanger

Mange av artiklene på lokalhistoriewiki.no er leksikalske artikler. Men dette er ikke den eneste sjangeren man kan bruke her. Det er også mulig å skrive fortellende artikler med en mer personlig stil, eller drøftende artikler der man presenterer en problemstilling. Ved å kombinere disse sjangrene på wikien kan vi formidle både tørre fakta og spennende historier fra lokalsamfunnet.

Leksikonartikkel

En leksikonartikkel er nøktern, tydelig og objektiv. Tradisjonelt har den vært preget av kortfattethet, fordi leksika har måttet spare på plassen. Dette har endret seg etter at digitale leksika kom, ettersom plassmangel ikke lenger er noe man må ta hensyn til. Man kan gjerne gå i dybden, men det er da fornuftig å dele inn i klare avsnitt, gjerne med underoverskrifter, slik at leserne slipper å lete gjennom masse tekst når de er ute etter en spesiell opplysning.

I artikkelen kan man vise til utdypende artikler om forskjellige temaer. Et eksempel på dette er andre verdenskrig, der de fleste hovedtemaer har lenke til en slik utdyppende artikkel. Man kan også vise til drøftende artikler om temaet. Da kan man i leksikonartikkelen beskrive f.eks. striden omkring Knut Hamsuns fødested på en nøktern måte, og så vise til artikler som drøfter dette og trekker konklusjoner. I en leksikonartikler må konklusjoner begrenses til det som er mer eller mindre åpenbart når man sammenstiller fakta.

Fortellende artikkel

En fortellende artikkel har gjerne et lettere språk, nærmere det muntlige språket, enn en leksikonartikkel. Man kan også tillate seg mer subjektive vurderinger, men man må etterstrebe at helheten blir så objektiv som mulig.

Drøftende artikkel

I en drøftende artikkel kan man gå mye lenger i å trekke konklusjoner enn i en leksikonartikkel. Det sentrale med en slik artikkel er at man presenterer en problemstilling eller et hovedspørsmål som skal drøftes. Deretter presenteres de fakta man kjenner, og til slutt de konklusjoner man kan trekke. I dette ligger det at man kan ende opp med en artikkel som ikke er objektiv, og det er viktig å gjøre leseren klar over dette.

Kilder

Uansett hvilken sjanger du skriver i er det viktig å oppgi kilder. Dette finner du mer informasjon om på Hjelp:Kilder.

Sammenknytting av artiklene

Artiklene på en wiki knyttes sammen på flere måter:

  • Lenker mellom artiklene: Legg inn lenke til steder og begreper der de første gang opptrer i teksten.
  • Kategorier: Legg inn artikkelen i relevante kategorier.
  • Forsider: Ved å merke artikkelen for utplukk på forsider blir den presentert i en sammenheng

Illustrasjoner

For mange temaer kan det være vanskelig å finne passende illustrasjoner. Det kan være vanskelig å finne fotografier, og tegninger er det ikke hvem som helst som kan lage. På oversikten over bilderessurser får du noen tips til hvor du kan finne bilder. Vær kreativ – om du skriver om en hendelse for lang tid tilbake finnes det kanskje spor i landskapet etter den, eller et minnesmerke; skriver du om en bygning som ikke lenger finnes kan du kanskje bruke et bilde av området hvor den sto slik at leserne kan plassere den i landskapet. Pass på at du ikke går for langt i å være kreativ, illustrasjoner må ikke være forvirrende for leserne slik at de blir sittende med galt inntrykk.

Mangler du illustrasjoner har vi bildeønskelista, der du kan legge inn ønsker. Kanskje kan andre hjelpe deg å finne den rette illustrasjonen.

Språk

Leserne

Når man skriver er det alltid viktig å kjenne sitt publikum. På wikien er dette både enkelt og vanskelig å definere. Vi skriver for alle; hvem som helst kan komme til å søke på et tema og havne på en av våre artikler.

En felle det er lett å gå i for erfarne lokalhistorikere er at man er vant til å skrive for lokalmiljøet. Det er noen ting man forventer at alle kjenner til, og som man derfor bare nevner i forbifarten som den naturligste ting. På wikien må vi regne med at de fleste lesere ikke aner hva man refererer til når man kommer med slike «interne» opplysninger. Det er allikevel viktig at man tar vare på slik informasjon. Problemet løses ganske enkelt med en liten forklaring i en bisetning, eller enda bedre ved å opprette en artikkel om temaet. Hvis noe har blitt opphav til et kjent uttrykk, er det helt sikkert også grunnlag for en liten artikkel.

Det er også viktig å være klar når man skriver. Et eksempel på to setninger som egentlig sier det samme:

  • Lang variant: «Dersom man skriver lange setninger, med innskutte bisetninger, for dermed å på en komplisert måte uttrykke noe som kunne vært uttrykt langt enklere dersom man hadde brukt en kort setning, er det grunn til å tro at en del av leserne vil kunne stå i fare for å miste taket på hva det er man forsøker å uttrykke, og dermed miste kunnskap de ellers ville kunnet tilegne seg.»
  • Kort variant: «Skriver du for innfløkte setninger kommer folk til å ramle av midtveis.»

Den lange varianten er kanskje mer presis, men den korte har faktisk større informasjonsverdi. Del heller opp i flere setninger når det er mange ting du skal ha med.

Historisk presens

Historisk presens, det vil si bruk av samtidsform for å omtale hendelser i fortida, er svært vanlig i aviser og i dagligtale. Det er i utgangspunktet et litterært virkemiddel for å skape nærheten til historia man forteller. I historiefaget er dette noe man må være forsiktig med, fordi det fører til at tidsaspektet blir utydelig. I stedet for «i 1910 bor hun sammen med foreldrene» skriver vi «i 1910 bodde hun samme med foreldrene».

Det kan være riktig å bruke presens i noen tilfeller:

  • Når man omtaler tekster kan det være riktig å si at «Koht skriver...», selv om det ble skrevet for lenge siden – her omtaler vi en eksisterende tekst hvor det er åpenbart at han ikke skriver det nå.
  • Noen ganger kan man, dersom tidsaspektet er tydelig ivaretatt på annen måte, bruke historisk presens for å live opp teksten. Det er særlig aktuelt når vi omtaler dramatiske hendelser og ønsker å framheve handlinge. Et eksempel kan være: «11. april 1940 kom tyske bombefly inn over Elverum. I gatene løper folk for å komme seg i sikkerhet.» Her er det åpenbart når hendelsen fant sted, og bruken av presens relaterer tydelig ikke til i dag, men til datoen i forrige setning. Dette er grei bruk av historisk presens, fordi den bidrar til å gi leserne et tydeligere bilde av dramatikken. Vi anbefaler fortsatt å være tilbakeholdne med bruken av dette virkemiddelet, ikke minst fordi Lokalhistoriewiki redigeres av mange i fellesskap, og forbindelsen mellom slike setninger kan lett bli brutt i en senere redigering.

«Jeg» og «vi»

I drøftende tekster er det vanlig å skrive «jeg» eller «vi» når man skal tydeliggjøre at noe er egne meninger: «Jeg har kommet fram til...» eller «Vi tolker dette som at...».

Artiklene på Lokalhistoriewiki blir til i fellesskap, og det er derfor uheldig å bruke «jeg» i slike sammenhenger. Skal man få fram egne meninger bør man heller omtale seg selv i tredje person, og det bør ligge en referanse til en selv om skriftlig eller muntlig kilde.

«Vi» brukes ofte når det er flere forfattere som skriver noe i fellesskap. Det man må huske på Lokalhistoriewiki er at «vi» er en uklar størrelse. Det kan være mange tilfeller der det er greit å bruke det, men man må være klar over at det strengt tatt inkluderer alle brukere på wikien. Et eksempel på grei bruk er «vi har så langt ikke fått klarhet i når NN døde»; så lenge den omtalte personen står med ukjent dødsår på wikien, stemmer det jo at «vi», wikibrukerne, ikke har fått klarhet i det. Mer problematisk er det å skrive at «vi tolker dette som at...»; det er jo ikke sikkert at alle wikibrukere er enige i den tolkninga. Da kan man heller bruke omskrivninger, for eksempel «det er rimelig å tolke det som at...».

Praktiske språkspørsmål

Dersom du ønsker hjelp med grammatisk, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke Språkrådets språkhjelp. Noen praktiske sider der er: