Husförhörslängd

En husförhörslängd er en oversikt over alle innbyggere i et svensk eller finsk sokn (församling), som inngikk i den svenske kirkebokføringa. De ble innført ved lov av 1686, men det er først fra andre halvdel av 1700-tallet at de er bevart i større omfang. Husförhörslängdene var en form for folkeregister, og i tillegg ble de brukt for å holde oversikt over leseferdigheter, katekismekunnskapene og annet. Etter hvert ble de også brukt i forbindelse med militærtjeneste, skatteinnkreving og andre offentlige oppgaver. Fra 1812 ble de brukt til å kontrollere manntallene. Navnet viser til de årlige husförhörene, der presten kontrollerte innbyggernes katekismekunnskaper. Listene er svært viktige kilder for slektsforskere, og de gir også lokalhistorikere muligheten til granske et lokalsamfunn både på mikronivå og gjennom å sette sammen statistisk materiale fra kilden.

Det var sokneprestene som førte disse oversiktene. Inndelingene varierte etter soknet størrelse og folketall, men som hovedregel var de delt inn i roder, så i bygder eller bykvartaler, og så på enkelteiendommer. Hver person hadde en rad, som gjerne ble brukt i 5–10 år.

Innholdet varierte over tid, og det var også forskjeller både fra sted til sted og mellom de ulike prestene. Vanlige opplysninger er

• Navn på bostedet.
• Navn på husholdningens medlemmer, inkludert tjenestefolk og andre som ikke tilhørte familien.
• Vurdering av katekismekunnskap og noen ganger også leseferdigheter. Sverige fikk folkeskoleordning først i 1842, så dette er ofte eneste kilde til den kunnskapen.
• Altergang og husförhör.
• Flytting inn og ut av soknet.
• Dødsår.
• Vigsler.
• Vandel (inkl. leiermål). Her noterte en del prester også spesielle særtrekk ved personer.
• Vaksine mot kopper.
• Vernepliktnotering.

Husförhörslängder ble ført fram til 1895, da de ble erstatta av en församlingsbok som inneholdt noe andre opplysninger.

Kilder

• Husförhörslängd på Wikipedia på svensk.
• Husförhörslängder, Riksarkivet (Sverige).