Kalk og disk
Kalk og disk er det vanligste navnet på de to viktigste gjenstandene i kirkesølvet, nemlig begeret til vin og skåla til brød ved nattverden.
Ordet 'kalk' kommer fra latin calix, beger. Disk kommer fra gresk diskos, skive. Disken kan også omtales med det latinske navnet patena eller patén. I middelalderen, såvel som etter dagens regler i Den katolske kirke, skulle de være av edelt metall, og de kunne være rikt dekorert. Svært ofte var de gaver fra velstående personer i menigheten.
Det var og er vanlig at man har minst to sett, et til bruk i kirka og et mindre forseggjort og mindre verdifullt sett til bruk ved hjemmebesøk hos syke og døende. Helt til 1914 var det én felles kalk for hele menigheten, men Den norske kirke innførte da særkalker, det vil si mindre kalker slik at ikke alle drikker av samme beger. I Den katolske kirker er ikke særkalker tillatt, men der er det heller ikke vanlig at hele menigheten drikker av vinen; presten drikker på menighetens vegne, mens de andre kun mottar brødet.
Kilder og litteratur
- Kalk og disk i Norsk historisk leksikon.
- Særkalk på Wikipedia på bokmål og riksmål.