Kjeldearkiv:Bekkelagsstudent takker for dansk mat
Bekkelagsstudent takker for dansk mat
Under fredsdagene i mai og juni 1945 var Nordstrands Blad full av stoff som uttrykker den største glede befolkningen kunne tenke seg. Lensmenn og rektorer ble skiftet ut med de som ikke hadde vært nazister, skolene ble tømt for tyskere, beslaglagte radioapparater kunne leveres tilbake til borgerne og det skulle igjen bli barnetog på 17. mai. Det var 1000 ting å feire og glede seg over, freden og friheten var kommet. Akers-Posten for 16. juni 1945 kunne fortelle:
Danskene har, som alle vil vite, vært ualminnelig hjelpsomme mot oss nordmenn, og etter krigens avslutning har den ene danske byen etter den andre sendt ”gavebåter” til landet med alt det som godt er. Nu falt det seg slik at det i en Osloavis ble rettet kritikk over at disse velkomne båtene ikke alltid ble mottatt som det sømmer seg takknemlige mottagere, - ja, enkelte ganger ble de ikke mottatt i det hele tatt. Den unge Nordstrandsdame, frk Müller på Holtet, tok resolutt saken i sin egen hånd. Hun samlet en del studenter og med Nordstrand guttemusikkorps i spissen, gikk ferden til Kranbryggen. Folk sluttet seg til da de hørte hva det gjaldt, og det var ca. 150 mennesker som forrige tirsdag kringsatte båten som var utrustet av de borgere i Lemvig by ved Limfjorden. Besetningen og borgermester Nielsen fra Lemvig kom på dekk i en fart hvorpå den kjekke, unge frk. Müller holdt følgende tale:
Kjære danske broderfolk!
På vegne av de frammøtte studenter, det frammøtte musikkorps og jeg hadde nær sagt, på vegne av hele Oslos befolkning, skal jeg i noen få ord forsøke å tolke litt av det som rørte seg i oss da vi slo opp i våre aviser i går morges og leste om Lemvigs, Svendborgs, Faaborgs og Odenses gavelaster til Oslo. Vel er det sikkert at artikkelen ikke bare ble lest en gang. Både to og tre ganger leste vi den før vi kunne fatte at innholdet var virkelig sant. At en by som f. eks. Lemvig med et innbyggertall på 5.000 skulle kunne være i stand til å samle inn hele kr. 100.000 og rasjoneringsmerker, er nesten mer enn vi kan gi uttrykk for. Dere representerer en by hvis initiativrike foretagende alltid vil stå for oss som et lysende eksempel, og vi føler no mer enn noen sinne sannheten i ordspråket:
”I nød lærer man sine venner å kjenne”.
Jeg ber dere – vær så inderlig snille og overbring vår personlige takk til hver enkelt av Lemvigs, og om mulig også de andre byers innbyggere, og si at det vi føler ikke kan uttrykkes i ord. Jeg ønsker bare at det må komme en dag da vi kan få gjøre litt igjen for alt hva Danmark har vist av offervilje og uselvisk hjertelag i løpet av 5 lange krigsår. Så vil jeg få lov å overrekke denne blomsterbukett med følgende vers:
Vi mangler evnen til å finne ord
Skjønt – det ligger da så nær.
Men inne i hjertet vårt der gror
Noe stort og vakkert opp og her
Skal ingen, ingen plass stå tom
For dem som vi har fått så kjær.
Den største plass vi gir, og ry
Til dere fra Lemvig by.
Hjertelig takk!
Beveget borgermester
Det var en meget beveget borgermester Nielsen som holdt svartale. Han kunne ikke skjønne, sa han, at det var noe å lage blest om. Vi i Danmark har matvarer, - det skulle bare mangle vi ikke skulle overlate litt til dere her oppe i Norge. Han takket for 5. juni i Oslo, - en dag han aldri kunne glemme. Takket for danskeflaggene som prydet hver nordmann, takket for guttemusikkorpsene som var ukjente i Danmark. En funksjonær fra Nyland som tilfeldigvis var til stede, grep ordet og takket i varme ordelag for danskesendingene på vegne av 3000 arbeidere og funksjonærer.
Vellykket mønstring
Frk Müllers improviserte bryggeferd utviklet seg til å bli riktig en vellykket mønstring av norsk takknemlighet til våre kjekke og hyggelige brødre i syd. Musikken spilte ”Der er et yndigt Land” og ”Ja, vi elsker”. Forsamlingen sang med og det var riktig feststemning de 20 minuttene det varte.
Nå har det seg slik at jeg er gift med en danske og hun er fra Lemvig. Jeg har mange årganger av Nordstrands Blad i forbindelse med at jeg driver med ”Aktuell Historie”. Min kone så navnet på sin hjemby tilfeldig og leste så det jeg har gjengitt ovenfor. Hun husket godt at hennes by samlet sammen penger, matvarer og rasjoneringskort for at en kunne kjøpe inn mat til forsendelsen til Norge. Hun ble ganske rørt over frk. Müllers tale og at det var en ung student som tenkte på å uttrykke sin takknemmelighet, hun ville gjerne snakke med ”frk Müller” for å fortelle at det er en fra Lemvig, nå bosatt på Bekkelaget, som er meget takknemmelig for det Norge og Bekkelaget har gitt henne gjennom 50 år. Nå har vi observert at Bekkelagsbeboere og Nordstrandsfolk gjerne holder seg til disse bydeler i lang tid, ofte i flere generasjoner. Min kone regnet derfor med at det var stor mulighet for at frk. Müller fremdeles kunne finnes her. Etter i et par måneder å ha spurt eldre mennesker hvem frk Müller kunne være, fikk hun greie på at det var Astrid Mansrud. De har senere hatt god kontakt. Fru Mansrud har vært lærer på Bekkelaget skole i mange år.
Kilder
- Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 126: Bekkelagsstudent takker for dansk mat
Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 447 den 15.04.2008. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |