Christian Andersen Karseth (1825–1911)
Christian Andersen Karseth (født 26. november 1825, død 15. desember 1911) var gardbruker på Karset i Vang på Hedmarken. Han ble 28. juni 1856 gift med Olea Helgesdatter Aalstad (1830–1898).
Barn
Barn av Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth:
Kari 1856 - 1935 ug.
Andreas 1859 - 1914 Stortingsmann Kjøpte Hol nordre i 1900
Marthe 1860 - 1938 ug.
Gønner 1864 - 1959 gift m/ Simen Lunde
Oline 1866 - 1928 ug. Lærerinne
Christine 1869 - 1934 ug. Lærerinne
Helge 1872 - 1949 Gardbruker på Karset
Handel.
Christian drev mye med handel av jordbruksvarer, særlig før han overtok garden. Han kjørte mange lasskjørerturer til Trysil med mat både til folk og fe.
Dessuten drev han handel med levende hester og storfe. Han fôret opp oksekalver på litt mindreverdig fôr, og solgte dem som åringer på markedet i Hamar. Transporten innover til Hamar forgikk på den måten at dyrene ble drevet langsetter vegen til fots. Hvis markedet var dårlig og prisene lave, kunne han like gjerne kjøpe som å selge. Det hendte mange ganger at han kom hjem om kvelden med det doble antall dyr enn han reiste innover med på morgenen. Min far, Kristian fortalte at det kunne stå oppbundne oksekalver over alt i underlåven for å vente på høyere priser på neste marked. Han var en god kremmer.
Notisen under stod å lese i Morgenbladet 16. okt. 1856. Har gutta bevilget seg en heisatur på byen?
Legg merke til at det er brødrene Jens og Christian, samt G. (Gudbrand) Dørum som reiser.
Vi må få litt forklaring på hvorfor sånne notiser stod skrevet i avisene på denne tiden:
Myndigheten hadde bestemt tidlig på 1800-tallet at all reisevirksomhet inn og ut av de største byene i landet skulle registreres i politiets arkiver. Registreringene foregikk ved å skrive av overnattingsstedenes inn- og utsjekkingslister. Det var en form for reisekontroll som foregikk fram til omtrent 1860. I vårt tilfelle finner vi Jens og Christian Karseth i følge med Gudbrand Dørum, som har tatt inn hos Thor Eriksen den 15. oktober 1856.
Ja, hva gutta skulle gjøre på byen står det ingenting om dessverre. Jens og Gudbrand var ungkarer i sin beste alder, mens Christian var nygift for snaut 4 mndr. siden. Og hvorfor reiser brødreparet sammen med Gudbrand Dørum? Et svar kan være at Gudbrand var mye mer vant til å reise, siden han var handelsmann. I tillegg var han tremenning og sikkert en god kamerat.
Vi skal huske på at på denne tiden var det ikke så enkelt å reise fra Hamar til Oslo. Jernbanen var ferdigbygd bare fra Oslo til Eidsvold i 1854, så fra Hamar til Eidsvold måtte man reise med hjuldamperen Skibladner på Mjøsa.
Christian reiser på flere turer til Oslo sammen med Gudbrand Dørum. Blant annet finner vi dem i Oslo den 21. mars 1861.
1863. Christian inngikk en kontrakt om forpaktning av jorda i Skogsrud som ligger under nabogarden Hol. Hol var på dette tidspunkt «en Sjefsgard», eller militærgard. Det var husmann Johan Gulbrandsen som disponerte husmannsplassen, og han inngikk avtalen med Christian. Men denne avtalen ble kjent ugyldig av departementet, da en husmann ikke hadde slike rettigheter. Senere på året skjer det at Johan Gulbrandsen «opsagde Pladsen fordi han ei vilde indgaa at arbeide som Husmand paa Karset tillige». Uten at vi får noe mer forklaring på hva dette var.
Husa på garden
Branntakster gir en detaljert beskrivelse av husa på garden. Det ble avholdt branntakst på Karset 2. oktober 1863.
Det foreligger også 2 nye branntakster fra 1867, den siste fra 21 november som gjaldt det nyoppførte fjøset. Branntakstene har mange detaljerte opplysninger om husa og Helge Karset har laget følgende oppsummering
Kommentarer til husene på garden:
Hovedbygningen:
Det ble bygd ny hovedbygning i perioden 1859-1863. Den gamle fra taksten 1857 på 56,7 m2 og 1 ½ etasje er tydeligvis gått ut på dato. I 1867 takseres en ny bygning på 199 m2 grunnflate, og i 2 ½ etasje. Gesimshøyde 6 m. Jeg synes det spesielle med huset er at det allerede i 1867 er utvendig panelt og malt. Dette er den bygningen som eksisterer i dag, og fortsatt fungerer som hovedbygning. Riktignok har den gjennomgått noen restaureringer og ombygginger, for å følge med i tiden. Bad-rom i andre etasje var nok ikke originalt i 1859, så jeg antar det har kommet på samme tid som vatn ble lagt inn i huset, kanskje en gang på 1920-tallet.
Føderådsbygningen:
Taksten i 1867 beskriver et hus som er helt identisk med beskrivelsen fra 1857. Dette huset er det ikke gjort noe med.Stabburet:
Stabburet fra 1857 med sine 22,4 m2 grunnflate er revet. Det stemmer også med tidligere opplysninger vi har. Nytt stabbur med grunnflate 70,88 m2 ble bygd i 1860. Overraskende at huset er malt utvendig allerede i 1867. Men det står ikke noe i taksten om det er panelt. Beskrivelsen av stabburet stemmer helt overens med det vi har i dag.Låven:
En stall og ladebygning er oppført i tømmer L = 24,5 m og B = 11,3 m sum 277 m2. Taket er dekket med tegl. Denne tømmerbygningen danner en vinkel med en fløy av bindingsverk med bordkledning L = 36 m og B = 11,3 m, grunnflate 407 m2. I vinkelen mot vest i vestre ende er en stall med 8 spilltau, og en annen stall med 2 spilltau, samt 3 fôrrom. I den andre vinkelen av låven mot nord, er det bare ett rom. Det går ei kjøring etter hele husets lengde, og låvebrua går opp i nordre ende i vinkelen. Brua bøyer av mot øst når den treffer bakkenivå. Der er 4 fag vinduer, og hele huset er utvendig malt.
Bryggerhuset:
Et bake- og bryggerhus er oppført i tømmer med tegltak og flis undertak. Huset er ikke målsatt, og betegnet som «aldeles uinredet». Huset har skorsteinspipe av gråsten. Dermed slutter beskrivelsen, som ligner svært lite på taksten fra 1857. Kan den nye eieren Christian ha gjort noe med huset fra 1857?
Ja han har tydeligvis bygd nytt hus. Det ble holdt en takst på husene den 14. juni dette samme året (1867). Huset bekrives som «aldeles uinredet», og da tolker jeg det slik at nybygget ikke er ferdig enda. Dette nye huset innredes blant annet med en liten leilighet i sydenden, og bryggerhus i nordenden. Det gamle bryggerhuset fra taksten 1857 med tilbygget vognremisse i nordenden, er tydeligvis revet og erstattet med nytt.
Sau- og svinehus:
Her beskrives et hus som er oppført i tømmer med tegltak og undertak av bord. L = 7,5 m, B = 5,2 m, grunnflate 39 m2. Høyden er til gesims 2,0 m. Huset har 2 rom med 3 enkle dører.
Enorm byggeaktivitet.
Fra branntakstene som er beskrevet på de foregående sidene har vi sett at Christian i løpet av 7-8 år har revet alle de gamle husene, unntatt føderådsbygningen, og bygd opp igjen nye. Det starter i det siste bruksåret til Anders med hovedbygningen i 1859. Så kommer de andre husene i tur og orden. Ved taksten den 2. okt. 1863 opplyser han at siden 12. jan. 1860 har han bygd ny låve med vognoppstalling, nytt stabbur og nytt sau- og grisehus. Dessuten har han gjort ferdig hovedbygningen.
21. nov. 1867 forlanger han ny takst på garden. Da har han bygd nytt fjøs med 30 båsplasser. I tillegg er under bygging et bake- og bryggerhus. Huset beskrives på takstdato som «aldeles uinredet», men det er snart innredet med en drengestue i sydenden av det ferdige bryggerhuset. Drengestua bestod av kjøkken, stue og kammers (soverom).
Så kan vi i dag lure på hvordan han hadde økonomisk ryggrad til dette. Han hadde nettopp overtatt garden av sin far som var kjent for å ha meget dårlig råd. Tvangsauksjoner var både truet med og annonsert i riksaviser. Eldstebror Jens hadde takket nei til å overta denne garden som var så på konkursens rand. Det kunne ikke være noen penger å hente fra avtroppende bruker. Christian måtte nok klare dette sjøl.
Og det gjorde han med glans. Sannsynlig var det noe tømmer å hente i gardsskogen, sjøl om jeg tror det var meget knapt. Skogen var ikke så stor. Nei Christian tjente nok gode penger på sin virksomhet. Vi vet det var gode kornpriser fra 1850-tallet, og de tidligere omtalte lasskjørerturene til Trysil innbrakte nok gode penger. Ellers kan jeg sitere Anders Skiset som beskrev Christian Karseth i sin bok «Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse» i 1914:
«- -som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».
Vannforsyning til garden:
Vannforsyning til gardens behov var et stort problem. Folkene tok sikkert vare på takvatnet om sommeren, men det gikk jo ikke om vinteren. Det er gravd to djupe brønner på garden, hvor den ene ligger mellom gardsvegen og vestenden på fjøset, se gardsbildet fra 1918, eller ved ishuset på bildet fra låven fra 1863. I 1918 står oppført et brønnshus over brønnen. Den andre brønnen ligger 8 - 10 meter nordvest for låvebrokaret på bildet fra begynnelsen av 1900 -tallet. Dvs. midt i møkkdynga fra fjøset, og senere rett utenfor stallen fra 1918. Disse brønnene gikk jo ofte tomme for vatn både på våren og om sommeren, så da måtte det kjøres vatn fra Nashoug-elva eller Flagstad-elva. Dessuten kan en lure på hvordan husholdningen fikk vatn. Vatnet måtte nok hentes i brønnene og bæres inn til både folk og fe.
Folka på garden i Christian Karseths tid
| Folketellingen 1865: | |||
|---|---|---|---|
| Christian Andersen Karset | født 08.12.1830 i Vang | g. | hovedperson gardbruker og selveier |
| Olea Helgesdtr. Aalstad | født 27.01.1859 i Vang | g. | hustru |
| Andreas Christiansen | født 27.01.1859 i Vang | ug. | sønn |
| Marthe Christiansdtr. | født 03.11.1860 i Vang | ug. | datter |
| Gønner Christiansdtr. | ødt 02.10.1864 i Vang | ug. | datter |
| Berthe Olsdtr. | født 1834 | enke | tjenestepige |
| Johanne Jensdtr. | født 1849 | ug. | tjenestepige |
| Ole Svenske | født 1835 | ug. | grøftemann |
| Lisbeth Monsdtr. | født 1782 | enke | lægdslem |
| Anders Jensen | født 1790 | g. | Christians far Føderaadsmand |
| Marthe Christiansdtr. | født 1795 | g. | hans kone Christians mor Føderaadskone |
| Mikkel Andersen Karset | født 02.03.1833 | ug. | deres sønn |
| Petronille Andersdtr. | født 16.07.1823 | ug. | deres datter |
Christian Andersen Karset sådde følgene åkerland i 1865:
10 td Byg = 840 kg som er ca 47 daa åker
8 td Blandkorn = 670 kg som er ca 45 daa åker
4 td Havre = 330 kg som er ca 22 daa åker
2 td Erter = 196 kg som er ca 20 daa åker
30 td Poteter = 2500 kg som er ca 13 daa åker
Til sammen dyrket Christian ca 147 daa åkerjord. I tillegg kom slåtteland med høy til tørking ca 33 daa, og naturlig eng ca 40 daa.
Han hadde følgende besetning: 5 Hester, 21 Kveg, 7 Svin. I 1867 hadde besetningen økt med 20 sauer.
Stuen:
| Christian Larsen | født 1839 | g. | husfader, Maler og Sersjant |
| Marie Johnsdtr. | født 1838 | g. | hans kone |
| Lauritz Christiansen | født 1864 | sønn |
Legg merke til at Olea og Christian har tatt enken Lisbeth Monsdtr. som lægdslem i sin husholdning. En lægdslem er en fattig person som ikke klarer å forsørge seg sjøl. Personen har gratis mat og husrom.
Anders Jensen og Marthe Christiansdtr. er blitt kårfolk, og barna Mikkel 32 år og Petronelle 42 år bor hjemme hos sine foreldre. Vi får gå ut ifra at de arbeider for sin bror Christian. Petronelle forblir ugift, men Mikkel stifter familie i 1871, og er nevnt som forpakter av Stangeødegarden (Fagerli) i 1876, som han senere kjøper. Arbeidshjelp
Arbeidshjelp
I starten av sin brukstid har Christian arbeidshjelp av tjenestepiker som arbeider bare ett år. Petronelle Pedersdtr., Maria Pålsdtr., Tåline Jensdtr. og Berte Pedersdtr. arbeider alle ett år, mens Pernille Knudsdtr. arbeider to år i 1861-62. Lars Johansen (husmann i 1838) er blitt inderst i 1863. I 1864 finner vi Ole Olsen som inderst. I folketellinga 1865 finner vi enke Berte Olsdtr. og Johanne Jensdtr. f. 1849 som tjenestepiger i husholdningen til husmoderen Olea Helgesdtr. Aalstad.. Ole svenske er kommet fra Sverige for å grave drenering på jordene. På den tiden var det ganske vanlig at svenskene kom innover Norge for å få arbeid, og da ble det grøftegraving. Ellers bor Christian Larsen og kone i Stuen. Christian er maler og sersjant. Jeg vet ikke hva som er Stuen i 1865, for i folketellingen 1891 finner vi fire stuer med følgende navn: Karseteie, Karsetbakken (Kringsjå), Nordbakken og Bakstuen. Det kan antas at den omtalte Stuen er Bakstuen.
En annen Ole Olsen enn tidligere omtalt, og hans kone er husmenn i 1869- 1872. Ole Pedersen og kone er registrert i tidsrommet 1869 - 1883 som huseiere, husmann, tømmerarbeider og forpakter av Bakstuen. Dermed får vi bekreftelse på at huset Bakstuen ikke er eid av Karset, men jorda rundt huset, Bakstueløkken, tilhører garden.
Marie Olsdtr. går i 1870 i tjeneste på garden mot "kost og klær" som lønn for arbeidet. To år etter finner vi Pauline Olsdtr. som arbeider for "ingen lønn". Ellers finner vi tjenestefolket Nikoline Larsdtr., Nikoline Jakobsdtr., Dortea Hermansdtr. og Johan Johansen fram til 1875.
I folketellinga 1875 er registrert en rekke tjenestefolk på Karset nedre. Det er Andreas Olsen, Simen Mikkelsen, Oline Martinusdtr., enke Marie Olsdtr., Johanne Hermansdftr. f 1868 og Kristine Johannesdtr. Lars Jonsen og kone er husmenn på Karsetbakken, og Johanne Larsdtr er inderst og bor også på Karsetbakken. Karsetbakken er flere ganger på 1800 - tallet nevnt som husmannsplass, som vi med stor sikkerhet kan si heter Kringsjå i dag. Vi finner også Peder Nilsen og Agnete Hansdtr. som inderster i samme folketelling.
Det er altså registrert 8 forskjellige tjenestefolk, to med familie, som bor under Karset nedre i 1875. I tillegg kommer eierfamilien som sammen med kårfolket teller 9 personer. Dette store antall personer på garden fortsetter utover til århundreskiftet.
Folketellingene i 1875, 1891 og 1900 har også opplysninger om hvem som bodde på Karset i Christian Andersen Karseths brukstid.
Her ser en også folka på husmannsplassene.
Utlån av penger
Det er tydelig at Christian har gjort gode penger med sin handel. Under fortelles om en sak som startet i 1864.
Gunder Hovde hadde gått til kjøp av garden Ingelsrud. For å finansiere kjøpet trengte han å låne 500 Spd. Og disse pengene fikk han lånt hos Christian Karseth. Ja vi kan sette spørsmålstegn med det, i og med at Christian var midt i en hektisk byggeperiode. Men det skjedde i alle fall. På et litt senere tidspunkt hevdet Hovde at Christian muntlig hadde lovet han å redusere gjelda til det halve, altså 250 Spd. Denne lovnaden ble ikke vedstått av lånegiveren, og da startet saken som er gjengitt i sin helhet med de skrevne ord fra rettslokalet i 1865.
Oppkjøp av eiendommer
Mangerud
Auctionsskjøte av 04.05.1867 utstedt av Auctionsforvalteren i Hamars Sorenskriverie på eiendommen Mangerud lnr 226a, matr.nr. 184 gnr 53 brnr 1 for 1730 spd.
Her ser vi at Christian kjøper gard, sjøl om han nettopp er ferdig med å bygge nye hus på Karset.
Mangerud var tidliger eid av Lars Kristoffersen Gutteberg, (1810-08.09.1854). som kjøpte Mangerud ved Kongeskjøte i 1831. Han var gift med Marthe Johansdtr. Foss (1808-13.07.1875). Etter at Lars døde i 1854 drev enken Marte garden til 1860. Johan overtok da drifta, men vi kan ikke finne noe skjøte på at eiendommen er overdratt han. Marte sikrer seg med føderådskontrakt (føderaadsforskrivelse) tinglyst 11. des. 1860. Johan står som bruker av Mangerud fram til og med 1866, da hans bror, Elias, kommer og forlanger sin del av farsarven. Et krav han hadde meldt allerede i 1860. Elias ville reise til Amerika og trengte penger. Johan så ingen annen mulighet enn å melde garden konkurs for å klare dette. Derfor ble Mangerud solgt på tvangsauksjon. Etter det reiste Johan med familie til Amerika den 07.06.1868. Marte står registrert som føderådskone på Mangerud fram til sin død 13.07.1875.
Ved kjøpet av Mangerud utsteder Christian en panteobligasjon på 1100 Spd til frøken Josephine Steenersen, tinglyst 20. nov 1867. Josephine Steenersen, f. 1826, er datter til oberst og gardbruker C. Steenersen på Blæstad, og hun bestyrer faderens hushold på 13 personer under folketellingen 1865.
Under denne handelen utsteder Christian også en obligasjon til Anders Larsen Mangerud, tingl. 20. nov 1867 på 450 Spd. med en rentesats på 5% p.a.. Anders er bror til tidligere eier av Mangerud, Johan Larsen Mangerud.
Dermed kan vi egentlig fastslå at handelen av Mangerud foregikk med stort sett lånte penger.Even Larsen Mangerud, bror til Johan, giftet seg i sept. 1864 med Anne Andersdtr. Karseth, altså søster til Christian. De bosatte seg på Bjørtomten øvre, og drev den garden fra våren 1865. De fikk skjøte på garden (også auctionsskjøte) i 1872.
Øvre Karset
Følgende er rett avskrift av det tinglyste dokumentet i Pantebok for Hamar bok nr 6 1885 - 1890 side 265 - 266:
Månedsthinget den 6. februar 1889. Skjøde tingl 6. feb 1889.
| Undertegnede O. Jevnaker, der den 10 mai 1881 blev gift med Johanne Andersdtr. Karset, som ifølge testamente af 27 desember 1872, forevist for Hamar skifteret den 8. marts 1877, var enearving efter sin, den 3. marts 1877 afdøde første mand, Jens Jensen øvre Karset, gjør vitterligt, at min hustru i året 1877 altså i den tid hun var enke, - solgte sin eiende gård, l.nr. 245, øvre Karset i Vangs Thinglag af skyld 7 mark 39 øre til Kristian Andersen Karset for en kjøbesum af kr 6000,- -sex tusinde kroner - Efter forlangende af Kristian og Andreas Karset er det jeg derfor nu som gift med enken efter afdøde Jens Jensen Karset ved dette mitt skjøde overdrager til Andreas Kristiansen Karset til fuld odel og eiendom for ham og arvinger overnevnte gård, l. nr. 245, Karset øvre af skyld 7 mark 39 øre for en kjøbesum stor kr 6000,- sex tusinde kroner. Senere har Kristian Karset solgt gården til sin søn, Andreas Karset, for den samme kjøbesum, uden at der blev nogen af disse handler utstedt skjøde. Der er betalt, og kan han således gjøre sig eiendommen så nyttig og gavnelig som han best vet, vil og lovenholdelig kan, og bliver jeg hans hjemmelsmand efter loven. Således omforenet i vitterligvitners nærvær.
Karset den 31. januar 1889. O. Jevnager Til vitterlighet L. Dalseng O. Narmo |
Her får Andreas Karset skjøtet på garden øvre Karset som Christian kjøpte allerede i 1877. Som man skjønner var de ikke akkurat raske med papirarbeidet på den tiden. Ved en skylddelings- og skyldsetningsforretning av Løbak 8. oktober 1881 (12,5 maal), står i panteboka beskrevet at øvre Karset hadde en størrelse på 264 maal. Det var 132 maal opparbeidet (dyrket) ager og engeland. Resten var hamning. «Det avles år om andet 100 td. Korn, 100 td. Poteter og 50 Skd. Hø.»
Oddmund Mikkelsen har gjenskapt garden Karseth Øvre ved tolking av «Brandtaxtbeskrivelser fra 1857». Husene var i veldig dårlig forfatning allerede i 1857,
så da kan man tenke seg hvordan de var 20 år senere da Christian kjøpte garden.
Uthusene ble ikke vedlikeholdt, og forsvant nok etter hvert som tidens tann tæret på dem.
Det gjaldt også den minste av boligene som forsvant fra kartet rundt 1915-20. Låven stod til ca 1940.
Hovedbygningen ble kledd med panel og kvitmalt på sine eldre dager, og ble bevart til ca 1947.
Kommunepolitikeren Christian Karseth.
I nekrologen til Christians død i 1911 står skrevet blant annet at Christian hadde vært en aktiv kommunepolitiker gjennom 20 år. Det hadde vært morsomt å stadfeste hvilke år dette var. Leting i Vangs gamle kommunearkiv ga ingen lettvinte svar. Det finnes ingen oversikter som viser i hvilke tidsrom de forskjellige politikerne hadde sine verv. Man må lete i de enkeltvise Forhandlingsprotokoller fra hvert møte som ble holdt, for å finne ut om hvem som er med på beslutningene.
På Statsarkivet i Hamar fant jeg noen opplysninger som var interessante. Ved gjennomgåelse av to pappkasser med avskrifter av Forhandlingsprotokoller fra kommunene på Hedemarken til Amtsmannen i Hedmark, fant jeg underskrifta til Christian på protokoller både fra Vang Herredstyrelse og Vang Formandskab. I Herredstyrelsen fant jeg underskrifter på protokoller fra 1874 med datoer 24. okt., 4. nov. og 30. nov. I Vangs Formandskabs Forhandlingsprotkoller fant jeg hans underskrift på protokoller 15. feb. 1870, 10. og 24. juli 1871 og 9. sept. 1874. Alle disse datoene er fremkommet ved stikkprøver, så dette er bare eksempler. Vi skjønner i alle fall at han var valgt til herredstyrerepresentant i 1870-åra, og satt også i Formandskapet. Ut fra det antar jeg at hans politiske periode på 20 år startet kanskje litt før 1870, og varte til slutten av 1880-åra.
Dermed er jeg ganske sikker på at Christian var med og tok beslutninger i Vang Herredstyrelse da bygginga av jernbanen Eidsvoll - Hamar pågikk. Den ble offisielt åpnet av kong Oscar 11 den 11. okt. 1880. Forut for det var det mange beslutninger som måtte tas både på nasjonalt og lokalt plan. Det var blant annet store stridigheter om nytten av denne bana langs etter Mjøsa. Vi hadde jo hjuldamperen som gikk trofast opp og ned på Mjøsa. Og hvis denne bana skulle bygges, hvor skulle skinnene legges, og hvem skulle betale? De lokale herredstyrelsene var anmodet om å bidra med tilskudd til bygginga. Da er det jeg ser for meg min oldefar Christian, Krestoffer Skraastad og de andre gubbene i et møte i Herredstyrelsen i Vang, slik som karrikaturtegneren i et vitseblad i hovedstaden så fint har skildret med sin tegneblyant:
En av nyvinningene som kom i Christian Karseths levetid var telefonen. Helge Karset f. 1943 skriver:
Det er da morsomt å lese at Vang Telefonforening ble stiftet allerede den 14. feb. 1890, to år etter at Hamar telefoncentral ble satt i drift.
Følgende styre: Syver Aalstad formann, M. Imerslund nestformann, Johan Kvæken kasserer. Revisorer Andreas Karset og L.Rabstad.
Foreningens § 1 lyder:
| "Vangs Telefonforening er en forening der har til formaal at sætte medlemmerne i inbyrdes forbindelse ved telefon og danne et led af Hamar Telefonforening til hvis centralstation der går en traad". |
Den 24. feb. 1890 ble bestemt at centralen skulle ligge på Helstad, og kontrakt underskrevet.
Fru Pauline Nashoug (Helstad) hadde sagt seg villig til å leie ut lokaler, samt overta betjeningen.
Min oldemor ble dermed foreningens første bestyrerinne, med en lønn på kr 150,- pr år inkl. husleie.
Her på Helstad lå centralen til høsten 1903. Da ble det bygd eget hus på tomt fra Helstad for telefondriften.
Følgende beskrivelse om Karset er sakset fra boka
Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse
skrevet av Anders Skiset 1914
Etter som årene går blir vi stadig dårligere til å tyde gotisk skrift, så jeg tillater meg herved å hjelpe senere lesere til å forstå hva Anders Skiset skrev om Karset. Anders Skiset var født på Skisetengen i Veståsen i Vang i 1875,
og er regnet som Vangs første bygdebokforfatter.
| Karset. |
|---|
| Kartsetter 1520. Frasolgt er Løbak, Jevne og Holter.
Det siste ble solgt til Peder Larsen Store Ingebergseie i 1826 for 400 Spd. I skifte på Østre Karset (nedre Karset) etter Dyre Olsen 1730 var gårdsverdien 400 Rd., løsøre 190 og 18 Rd. i penger. Det var nokså smått med Anders Karset, er det sagt, og det er beviselig, for i 1822 var der 1200 Dalers gjeld på Karset av en gårdsverdi på 1900 Spd. Men på sine gamle dager var kallen ikke lite kry av å være far til Kristian Karset, som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker. Andreas Karset (Christians sønn) var stortingsmann i 3 år og ordfører i 10 år. |
Eiendomsoverdragelse, fødrådskontrakt og dødsfall
| Føderaadskontrakt. |
|---|
| Undertegnede Chr. Karset og Søn Helge Karset erkjender herved at have indgaaet med hinanden følgende Føderaadskontrakt. Jeg underskrevne Chr Karset, der ifølge Handelsforetning af D. D. overdrager til min Søn Helge Karset mine Eiendomme nedre og øvre Karset samt Mangerud i Vang, forbeholder mig fra i dag af følgende Føderaad:
1. Den paa Gaarden nedre Karset staaende for Tiden under Restauration og Tilbygning værende Føderaadsbygning, som Føderaadstagerne selv sætter i stand efter eget Ønske, skal C. Karset og de af hans Døtre, der forbliver ugifte, have til fri Brug og Beboelse, saalenge de lever, dog saaledes, at forsaavidt Helge Karset paa Grund af Alder eller Sygdom kommer til at sælge Eiendommene og da vil forbeholde sig Husrum paa Gaarden og nogen af Rettighetshaverne endnu er i live, skal han have Ret til at faa sig anvendt Bygningens 2 dre Etage til ønsklig Indredning og Behavelse. Denne Ret gjælder kun for Helge Karset og eventuelle hjemmeværende Familie, og kan hverken ved Salg af Eiendommene eller paa anden maade overdrages andre, saalenge nogen af Rettighetshaverne er i live. 2. Den Del af husene som ligger bagenfor Føderaadsbygningen og strækker sig fra Staburets nordre Væg til den nu nedlagte Gaardsvei vestover, samt det heri liggende Privet forbeholdes Føderaadstagerne og hans ugifte Døtre saalænge de lever. Til gjødsling af dette Havestykket skal Fæderaadsyderen Hvert Aar levere indtil 6 forsvarlige Læs Staldgjødsel, der fremkjøres naar Rettighetshaveren forlanger det. 3. Det paahviler Gaardbrugeren at skaffe Føderaadstageren den fornødne Ved, tør, ophuggen og indbaaren eller, om han saa maatte ønske, oplagt i Skaale lige ved Føderaadsbygningen. Føderaadstageren kan dog, om han saa ønsker, istedenfor ophuggen og indbaaren Ved forlange hvert Aar at faa sig levert og oplagt i egen Skaale 8 Meterfavner tør Granved og 2 Meterfavner tør Birkeved, al af 0,80 m i Længde. Alt nødvendig Vand besørger ligeledes Gaardbrugeren indbaaret efter Forlangende. 4. Det paahviler Gaardbrugeren naar forlanges, at skaffe Føderaadstageren fornøden Heste med Redskaber og Betjening, ligesom Fæderaadstageren forbeholder sig Ret til et Spiltaug samt Laderum til Fourage for en Hest. Føderaadstageren tilkommer ligeledes forsvarligt Husrum til sine Kjøreredskaber, nemlig: 1 Trille, 1 Kariol, 2 Vedslader og en Spidsslade. Dertil har han Ret til at benytte Gaardens Bryggerhus med Inventar til fornøden Brygning, Slagtning, Vask etc. uden nogen Erstatning til Gaardbrugeren. Han er desuden berettiget til hvert Aar at faa sat tidligst muligt 1 hl Poteter i passende og forsvarlig gjødslet Land. Det hertil fornødne Frø skaffer Føderaadstageren selv. Den fornødne Melk til sin og Børns Husholdning er Føderaadstageren berettiget til at erholde kjøbt paa Gaarden efter den Pris Gaardbrugeren ellers faar for sin Melk. 5. Gaardbrugeren skal desuden, saalænge Føderaadskone Gønner Karset lever, til Føderaadsdtageren C. Karset betale 400,- – fire Hundrede Kroner – aarlig, hvilket Beløb efter at nævnte Føderaadskone er død, skal forhøies til 600,- – Seks Hundrede Kroner – aarlig at erlægge indtil C. Karsets Dødsdag efterskudsvis og uopkrævet med en Halvpart hver 14de April og 14de Oktober, 1ste Gang 14de Oktober 1898. Skulde Helge Karset komme til at sælge Gaarden Karset til nogen fremmed altsaa utdenom hans Søskende eller disses Børn, medens Føderaadstageren er i live, er denne berettiget til at forhøie ovennævnte Beløb med 200,- – to Hundrede Kroner – aarlig. (Gønner Karset er føderådskone i Karset øvre. Ved kjøpet av den garden i 1877 hadde Christian forpliktet seg til å overta føderådsytelsen som lå på eiendommen. Gønner lever til 28.08.1927.) 6. Gaardbrugeren er forpligtet til med en Erstatning af 600,- – seks Hundrede Kroner – at gjøre en lignende Begravelse efter Føderaadstageren som den, der blev afholdt efter hans Hustru Olia Karset. 7. Foruden de i Punkt 1 og 2 nævnte Rettigheder skal Føderaadstagerens hjemmeværende Døtre, saalenge de lever, tillige have Ret til, af Gaardbrugeren om Søn- og Helligdage frit at faa Hest med fornøden Redskaber og betjening til Kirken og i Sygdomstilfælde til Læge. 8. For det i denne Kontrakt bestemte Føderaad gives pant i Gnr 63 Bnr 1 Karset nedre af Skyld 19 Mark 79 Øre med Prioritet næst efter Kr 18000,- – atten Tusen Kroner – og med Optionsret eftersom disse afdrages. Dette til Bekræftelse ved vore Underskrifter i Overvær af medunderskrevne Vitterlighedvidner. Karset den 14de April 1898. Som Føderaadstager: C. Karseth Som Føderaadsyder: Helge Karset Til Vitterlighed: S. Lunde K. Skraastad
– fire Tusinde Kroner – for 5 – fem – Aar. Karset den 1ste Februar 1908. K. Skraastad N. Børesen |
Vi ser i pkt 1 i føderådskontrakta at føderådsbygningen er under restaurering og tilbygging. Det er en interessant opplysning, for vi vet lite om denne bygningen. Branntakstbeskrivelsene fra 1857 og 1867, som beskriver huset veldig godt, er identisk like. Det er ikke gjort noe med huset i det 10-året. Sannsynlig blir det ikke gjort noe før Christian som føderådsmann skal flytte inn der i 1898. Han ble enkemann 12. mars dette året, før han rakk å skrive føderådskontrakt. Sønnen Helge tar over garden 14. april, og Christian flytter inn i føderådsbygningen så snart den er ferdig rastaurert. De ugifte døtrene, Kari og Marthe, bor under folketellingen 1900 i hovedbygningen sammen med sin bror, som nå er brukeren. Marthe flytter etter hvert til Vangen, som Christian kjøpte i 1899, mens Kari flytter inn hos sin far for å hjelpe han på hans eldre dager. Hun bor her under folketellingen 1910. Tellingen viser at Christian også hadde en hushjelp på denne tiden, med navn Oline Kristiansdtr. fra Romedal.
I branntakstbeskrivelsene 1857 og 1867 står beskrevet at bygningen i bredden hadde en utvendig gang av reisverk «-----af hvilken Bredde 3 Alen er Bindingsværk med Bordkledning, der gaar efter hele Langsiden en gang som er indvendig Bordkledt og malet».
Mest sannsynlig har Christian bygd et nytt inngangsparti utenpå denne tidligere beskrevet gangen. På bildet fra ca 1960 ser vi den flotte verandaen med treskjæringer til utsmykking. Dobbeltdør med glass og vindusfelt over er ganske likt det som var i hovedbygningen. Kanskje han da også lagde vinduer i den samme gangen som inneholdt trapp til 2. etasje. Mest sannsynlig ble nok de andre vinuene i bygningen også skiftet under denne restaureringen.
I pkt 2 i føderådskontrakta står beskrevet arealet fra stabburets nordre vegg til den nå nedlagte gardsvei vestover. Med det får vi bekreftelse på at denne gardveien er nedlagt og ny er bygd før 1898, vi antar ca 1890. Den nye er den vi bruker i dag.
Kilder og litteratur
- Artikkelen bygger på et omfattende materiale som Helge Karset f.1943 har skrevet om utviklingen på garden og brukerne her.