Kjeldearkiv:Da kong Sverre ble prylt på Simensbråten

Kjeldearkiv:Da kong Sverre ble prylt på Simensbråten. Dette er en artikkel fra Nordstrands Avis fra 22.april 1932 skrevet av Oluf Hestevold.

Der skrives meget i Nordstrands Avis om Brandfjell og den herlige utsikt derfra; men ingen ofrer et ord eller en tanke på den like i nærheten liggende Ryen Varde, hvorfra utsynet er langt større. Vi er der på gammel historisk grunn. Ryenbergene, hvortil varden hører, omhandles ofte i de gamle norske kongesagaer. Således flere ganger i Sverres og Håkon Håkonsens sagaer. Vinteren 1199 - 1200 la kong Sverre stor ledingsskatt på bønderne. Dette resulterte i en reisning, og bønderne samlet sig i Østfold og Romerike. De drog alle mot Oslo for å knekke kong Sverre. Fra Østfold kom omtrent 2500 mann under ledelse av Simon lagmann over Langerud, mellem Brandfjellet og Ryen varde, og leiret sig mandag 6. mars 1200 på Ryenbergene (Rygindbergene), som dengang var hele det nuværende Simensbråten og antagelig endel av Kværnerbebyggelsen. Kongen som hadde måttet dele sin hær, gikk med 500 mann over Galgeberg og broen ved Kværner for å møte bønderne. Sverres folk klatret op Ryenbergene hvor det er så bratt, at de stod på kne med det ene ben og det andre rett.

Bønderne ropte hærrop og sprang frem på berget og tok mot kongens menn. Mange av disse ble såret, endel falt, og de greiet ikke å komme op, og måtte trekke sig tilbake. De som stod øverst falt ned på dem som stod nedenfor, og de tumlet om hinanen ned på sletten. 17 av Sverres hirdmenn falt i kampen. Bønderne satte ikke efter, da der var dårlig samhold og mangel på kraftig ledelse.

Mangen kamp er utkjempet her mellem birkebeiner, heklunger, varbelger, bagler, kuvunger, øyskjegger, slitunger og ribbunger, som gjorde Sverres liv så rikt på kamp og strid. Kong Sverres kamp mot bønderne er vel den største krigsbegivenhet, som nogensinne er foregått på Simensbråten og i Ryenbergene, muligens i hele Aker. Ryen varde er antagelig opbygd i Håkon den godes regjeringstid år 935 - 961. Varden, der ligger 205 meter o. h., er således snart 1000 år gl.; men det er dessverre bare fjelltoppene igjen. Men disse er jo enda eldre og vil sikkert stå flere 1000 år til, hvis ingen skyter dem vekk.

Vardene eller varene var den tids budbringere til å varsle fiendens komme. De anlagdes på de mest iøinefallende steder, helst på de høiste fjelltopper. (Grefsenåsen, Vardåsen og Ryenbergene) Ved vardens hjelp kunde man på 7 døgn sende melding fra det sydligste Bohuslæn til Hålogaland.

Det er antatt at Simensbråten har fått sitt navn etter denne Simon lagmann fra Østfold.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 17: Da kong Sverre ble prylt på Simensbråten.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 122B den 03.05.2002. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.