Kjeldearkiv:Lillestrøm i krigsårene 1940-1945: Familie.

I forbindelse med 65-årsmarkeringen av utbruddet av andre verdenskrig fikk medlemmene i Lillestrøm historielag i 2004 et spørreskjema på ni punkter om ulike forhold under krigen. 29 av medlemmene svarte på spørsmålene. Prosjektet fikk tittelen Lillestrøm i krigsårene 1940-1945. En samling minner, og det var organisert av Lisbeth Myrheim og Wenche Johnsrud Våge. Beate Skråmm Bakker tekstbehandlet svarene.

Følgende emner ble besvart: Krigsutbruddet, om familien, mat, klær, skole, fritid, tyskerne, transport/kommunikasjon og andre minner.

Spørsmål til emnet Familie:

• 1. Hva jobbet faren og moren din med?
• 2. Hva hedde okkupasjonen å si for jobbene til foreldrene dine?
• 3. Hvor mange var dere i familien? (som bodde i samme hus/leilighet)

Astrid Bakkefjord (f. 1932):

Min far var ansatt på NSB som snekker. Min mor var ikke i arbeid. Min far hadde sin jobb under hele okkupasjonen. Vi var åtte stykker i vårt hus, derav tre søstre av min far som bodde i 2. etasje. Min mor og far og vi tre barna bodde i 1. etasje.

Gunnar Bakkefjord (f. 1926):

Min far var konduktør på jernbanen, og min var mor var husmor. Okkupasjonen hadde ikke noe vesentlig å si for min fars arbeid. Vi var far og mor og fire barn i familien, som bodde på to rom og kjøkken.

Peder Borgen (f. 1928):

Mor og far arbeidet før krigen i forretningen, Torvet 1, O:E. Borgens kjøttforretning. Et par år før krigsutbruddet ble forretningen leid ut, og vi drev et småbruk med frilandsgartneri, jordbær og en revefarm.

Under krigen leide vi jord fra Skedsmo prestegård slik at vi hadde 1 - 2 kyr og 1 -2 hester, foruten sau, griser og høner. Vi hadde "naturalhusholdning der vi stort sett var selvhjulpne på en del områder. Krigen førte således til at vi ble litt mer bønder.

I samme hus bodde mor, far, fire barn, en gårdsgutt og en kort periode en hushjelp.

Gro Køhn Boucher (f. 1942):

Mor var hjemmeværende. Far jobbet i bokhandel på Eidsvoll, hvor vi bodde i leilighet. Vi var tre i familien.

Tore Breilo (f. 1936):

Far var ansatt i et forsikringsselskap i Oslo, mens mor var hjemmeværende. Okkupasjonen fikk ingen direkte innvirkning på jobbene. Vi var tre - far, mor og meg.

Berit Degenes (f. 1940):

Faren min drev en bilrekvisitaforretning i Nittedalsgaten, "Christoffersen & Smestad". Mor var hjemmeværende med min bror født 1938 og meg. Vi leide hos drosjesjåfør Einar Karlstad i Rælingen, rett over ved Lillestrøm Sykehus.

Gerd Marie Foss (f. 1926):

Far var død, og mor var husmor. Hun kunne slaktestell. Vi var sju søsken. Mor var hos fattigforstander Kokstad for å få pengestøtte. Hun ble bedt om å flytte til sin mor. Hun hadde stort hus og god økonomi. Mor spurte han om han ville gjort det hvis han hadde vært i samme situasjon, og gikk tomhendt hjem.

Min mor var hushjelp og rengjøringshjelp for de såkalte "fine med penger".

Willy Foss (f. 1927):

Min mor var enke med tre barn. Hun jobbet hjemme med montering av fiskegarn for forretninger i Oslo. Okkupasjonen hadde ikke noe å si for jobben til min mor.

Vi var fire, min mor, min søster og bror og meg selv. Vi bodde i eget hus.

Reidun Gregersen (f. 1924):

Mor hadde drevet frisørsalong i annen etasje over Jensens kolonialforretning i nedre Rælingen et par år før krigen kom. Når hun ikke hadde barnepike til. oss, måtte jeg passe broren min der hun jobbet, eller på gressplenen utenfor døra. Huset lå i en bratt, skråning så mor måtte av og til binde han fast til meg da han ble stor nok til å gå. Hun var redd han skulle falle utfor ei bratt steintrapp som gikk fra inngangsdøra i annen etasje og ned til Rælingsveien. Jeg hadde ofte mareritt om den situasjonen, og drømte at vi falt utfor trappa. Faren min var møbelsnekker, men det var mye arbeidsledighet, så han måtte ta arbeid der det var å få og var mye borte.

Mor ble rådet til å flytte fra Rælingen da krigen kom fordi alle trodde at Rælingsbrua ville bli sprengt i stykker. Hun skulle egentlig ha åpnet salong i Solheimsgata 11 den 9. april1940. Vi flyttet etter hvert til Lillestrøm, men brua ble stående under hele krigen og er der fortsatt. Lillestrøm krydde av tyskere som marsjerte i gatene og sang eller kom etter veiene med hester og vogner• og mange slags kjøretøy. Vi- hadde stadig flyalarm som satte seg i kroppen, lammet alle tanker og gjorde at hjertet banket i vill fart og en ble tørr i munnen. Skrekken gjorde vondt i hele kroppen, især etter det første flyangrepet som kom på dagen i 1942. Far var hjemme og mor på jobb. Jeg hadde feber og skulle holdt senga, så far valgte å bli i huset som var et vanlig lite Lillestrøm-hus på peler. Da bombene begynte å falle over Kjeller, ristet huset så fryktelig at alt som var på veggene falt i golvet. Vindusglassene knustes, og sagflis som lå som isolasjon mellom taket og loftet, raste ned over broren min og meg som lå flate med ansiktet mot golvet. Da bombeangrepet endelig var over, kom mor omsider ut av tilfluktsrommet hun hadde vært i og løp hjemover. Hun fikk se at huset vi bodde i, var omringet av tyske soldater og ante det verste. Noen,sa at det lå en udetonert bombe i naboens hage som måtte fjernes. Dette siste har jeg bare hørt fortalt. Jeg hadde høy feber og husker det hele som en forferdelig drøm; den uhyggelige ristingen og det fryktelige bråket og hvordan det så ut inne hos oss. Klarest var tanken på at jeg var redd for broren min og mor som var oppe i Lillestrøm sentrum.

Bombeangrepet i 1944 kom om natten. Da var vi atten mennesker i en kjeller i St. Olavs gate. Faren til en jente jeg kjente stanget hodet inn mot murveggen og ble fullstendig hysterisk da en tanks stoppet utenfor huset. Han skrek og gråt, ba til Gud og mente at det ville bli bombet etter tanksen. Det fikk han rett i, men da hadde den flyttet seg noen kvartaler lenger mot sentrum. Der traff en bombe huset til Brubakk hvor ni mennesker ble drept. Da flyalarmen blåste det lange "faren over"-signalet, og vi kunne komme ut av kjelleren, så vi lysene fra Sørumtoppen der den store gården sto i brann etter å ha blitt truffet. Det tok tid å få varmen igjen i kroppen for det var kaldt i den kjelleren. I det hele tatt husker jeg at jeg frøs mye under krigen.

Jeg husker også at vi satt i en jordkjeller under en annen flyalarm sammen med et gammelt ektepar. Mannen gikk under navnet "Den blå mannen". Han viste seg sjelden ute i dagslys fordi han hadde noen digre blå, hengende byller i ansiktet. Broren min var redd ham, men mor hadde fortalt at det var synd på den mannen. Han var en snill kar som dessverre hadde en fryktelig hudsykdom. Vi hadde bare noen blafrende stearinlys der vi satt i jordkjelleren, og jeg måtte hele tiden minne meg sjøl på hva mor hadde sagt, at mannen bare var snill. Han sa skremmende ut i det spartanske lyset.

Liv Halla (f. 1935):

Far var elektriker og mor var hjemmeværende. Jobben for far ved E-verket gikk som vanlig. Vi var fire i familien, og vi bodde i hus som vi leide.

Rakel Halseth (f. 1920):

Pappa var stillverksbetjent på Lillestrøm stasjon, mamma var hjemme. Vi var ni søsken. En bror var også stillverksbetjent, de minste var jo skolebarn.

Edel Ludwigsen (f. 1939):

Min far var elektriker ved E-verkstedet i Lillestrøm. Min mor var hjemmeværende. Okkupasjonen hadde ingen betydning for min fars arbeid. Vi var fire i familien. Mor, far og to søstre. Vi leide hele 1. etg. i en villa på Lillestrøm.

Lisbeth Myrheim (f. 1942):

Far var telegrafist på NSB på Grorud. Okkupasjonen medførte nødvendig kontakt med tyskerne på grunn av kommunikasjoner; • telegraf, jernbanemateriell og lignende Mor var hjemmeværende. Vi var to foreldre og ett barn. En lillesøster ble født i 1945.

Tora Opstad (f. 1925):

Mor var lærerinne, men hjemmeværende da. Far var pensjonist. Vi var tre.

Betzy Perger (f. 1934):

Far var lege og mor var husmor. Som lege stilte min far i en samordning i brannstasjonens kjeller hvor flere av byens ledere i forskjellige posisjoner skulle tre til i katastrofetilfeller. Som lege hadde han også bil som kunne disponeres til flyktningtransport m.m.

Vi var tre barn, mor og far og hushjelp.

Kari Pettersen (f. 1933):

Vi var fire i min familie, to jenter, mor og far. Min far var lokfører, min mor var hjemmeværende. Det var grusomt for min far å kjøre tyske tropper, men han kunne jo ikke annet.

Lasse Åberg Pettersen (f. 1939):

Far jobbet i avis, senere i farmasøytisk fabrikk. Mor var hjemme. Far hadde arbeid under hele krigen. Vi bodde tre personer i familien i leilighet.

Ellen Raft (f. 1929):

Oslo: Min far var i poststyret - men han var ikke direkte berørt fra begynnelsen av. Mor var hjemmeværende. Vi var mor, far og to døtre (6 og 10 år)

Asbjørg Samuelsen (f. 1943):

Mamma var husmor, pappa var sagbruksarbeider. Jeg kan ikke huske at pappas arbeid ble påvirket av krigen, Øieren sagbruk var i drift hele tiden (NSB). En husmor hadde det mer problematisk (rasjonering).

Vi var en storfamilie på seks personer i huset vårt, bestefar og to tanter i 2.. etg,, mamma, pappa og jeg i 1. I 1943 giftet den ene tanten min seg og flyttet.

Brita Sandberg (f. 1924):

Min far var eier av Lillestrøm Bilcentral, min mor var husmor. Min fars eiendom ble tatt av tyskeme. • Vi var tre personer i samme hus/leilighet.

Arild Stjernesund (f. 1940):

Far jobbet i Oslo kommune (forvalter i Renholdsverket). Mor var husmor og sydde litt for andre. Vi var mor, far og to sønner.

Edel Skråmm (f. 1924):

Vi var tre i vår familie. Min mor, far og meg selv. Jeg var 16 år ved krigsutbruddet. Min far arbeidet på jernbanen. Den ble jo overtatt av tyskerne, så alt ble bestemt av okkupasjonsmakten. Det kunne sikkert oppstå mange vanskeligheter der, men holdt du deg til deres bestemmelser, kunne du føle deg noenlunde trygg. Min mor var husmor.

Ingrid Syversen (f. 1929):

Min far var ansatt som banevokter på jernbanen og mor var hjemmeværende. Vi ungene merket vel liet eller ingenting om okkupasjonen hadde noe å si for foreldrene våre. Vi var fire i familien, to voksne og to barn.

Jan Syversen (f. 1934):

Min far var maler på verkstedet ved siden av. Min mor var syk og lå for det meste. Vi var fire barn og morfar som bodde hos oss.

Liv Teigland (f. 1939):

Min far var ansatt på jernbanen og mor var husmor. Min far ble etter hvert involvert i smugling av våpen fra Sverige - de smuglet våpen i koksbingen på lokomotivet. Han jobbet sammen med lokfører Wangen som har fortalt mye om dette. Vi var to voksne og to barn. Besteforeldrene bodde i første etg. og vi oppe i andre etg.

Anonym 1 (f. 1918):

Far hadde kontorpost i Oslo og måtte reise dit. Mor var hjemmeværende. Vi var fem som bodde hjemme.

Anonym 2 (f. 1923):

Vi var syv i familien. Mor var hjemme med barna. Far jobbet forskjellige steder. Han ble sendt av tyskerne til Aukra for å bygge flyplass. "Reis eller bli skutt". Vi var redde for ham i mange måneder. Han kom heldigvis tilbake.

Anonym 3 (f. 1925):

Far var lærer og mor var husmor. Far ble arrestert og sendt til Kirkenes. Vi var fem i familien.

Anonym 4 (f. 1928):

Okkupasjonen førte til at min far ofte var arbeidsledig. Han var journalist, og mor var hjemmeværende. Vi var fire i var familie.