Lokalhistoriewiki:Norsk lokalhistorisk wiki - historiefaglig begrunnelse

Presentasjon av lokalhistoriewiki.no på Lokalhistorisk Netværks ABM-konference i Århus 23. oktober 2008. Ved Hans P. Hosar.

Skille mellom oppslagsverk og leseverk

Med wiki-konseptet åpnet muligheten seg til å frigjøre den konvensjonelle bygdeboka/byhistoria, altså den bredere lokale samfunnshistoriske framstillingen, fra den leksikalske forpliktelsen sånne verker gjerne har vært belemret med. For å si det enkelt: Dersom du har et lokalhistorisk leksikon, gjerne på nettet, trenger du ikke å omtale alle byens borgermestere i byhistorien eller alle lokale foreninger i sognehistorien. Denne frigjøringen eller funksjonsdelingen ble en viktig begrunnelse for å engasjere seg i wikien fra et (lokal)historiefaglig og formidlingsmessig synspunkt.

Ved å trekke ut oppslagsverksfunksjonen vil det bli mer rom og intellektuelt overskudd til å konsentrere seg om de problematiserende, analytiske, helhetsorienterte eller overordnet poengterte synsvinklene. Og ikke minst blir det lettere å skape mer lesverdige framstillinger.

Vi snakker i Norge (med Knut Kjeldstadli) gjerne om bygdeboka/byhistoriens tre eller fire F’er:

1. Forrådsfunksjonen (den leksikalske oppslagsfunksjonen, fakta-arsenalet)
2. Forklaringen (den analytiske, vitenskapelige funksjonen)
3. Fortellingen (lesestykket - den sammenhengende, meningsgivende (spennings)historien - )
4. Formen (den redaksjonelle og fysiske presentasjonen av trykksaken, eller for den saks skyld nettstedet)

For å komplisere (og forhåpentligvis raffinere)analysen kan vi også føye til tre F’er til:

1. Forstand (de fleste er vel enige om at et lokalhistorisk verk bør være saklig og intellektuelt etterrettelig, et forstandsarbeid …)
2. Følelser (…mens vi alle vet at et lokalhistorisk arbeid både er emosjonelt motivert og at arbeidet og det ferdige verket i høy grad kan vekke følelser. Sikkord er heimekjensla, stedstilhørigheten, lokalpatriotismen …)
3. Formål (Mer eller mindre uttalt og intendert. Det mest både uttalte og intenderte formålet i lokalhistorisk sammenheng er knyttet til stedsidentiteten. Et lokalhistorisk verk vil uvilkårlig bety noe i denne sammenhengen, enten det har vært etter forfatterens hensikt eller ikke. Og svært ofte er det en uttalt målsetting med lokalhistorisk virksomhet at en bestemt stedsidentitet skal skapes eller styrkes. Denne instrumentelle funksjonen er noe som i høy grad blitt aktualisert i våre dager med all slags merkevarebygging og omdømmepolitikk også på dette feltet - place-branding)

Det mest umiddelbare fordelen vi så med wikien i dette perspektivet med de fire eller sju F’er var altså å kunne skille så å si fysisk mellom forråds- og forklaringsfunksjonen. Mindre åpenbart, men på sitt vis kanskje like viktig kan det vise seg å bli at wikien har egenskaper som kan bringe forholdet mellom det kognitive, det emosjonelle og det intensjonelle i lokalhistorien mer fram i lyset. Én ting er diskusjonssidene og relevante metodeartikler. Men et grunnleggende forhold her er selve det ubegrensede samvirket eller dugnadsaspektet, interaktiviteten – det søkelyset som blir satt på bidragene fra alle kanter og det mangeartede, komparative korrektiv dette kan innebære.

Synergieffekten i samvirke mellom historiefaglig- og lokal spisskompetanse

Noen ganger, men langt fra alltid og entydig, faller skillet mellom det kognitive på den ene siden og det emosjonelle og intensjonelle på den andre sammen med skillet mellom faghistoriske idealer og amatørskapet. Spenningene og motsetningene mellom faglighet og folkelighet blir temmelig presserende, ja akutte, når man skal lage et lokalhistorisk oppslagsverk på internett – iallfall et oppslagsverk som gjør krav på å bli tatt på alvor. Samtidig er troen på det synergiskapende samvirket mellom profesjonalitet og amatørskap selve drivkraften som får oss til å ta i bruk den interaktive, dugnadsbaserte wiki-ideen for å lage et slikt oppslagsverk.

Det ligger vel et slags kunnskapsideologisk standpunkt bak dette. Det er det som Ola Alsvik rett og slett har kalt lokalhistoriens livssynsparagraf:

«…at lokalhistorien skal og bør være en samarbeidsarena – et sosialt fellesskap mellom profesjonelle eller institusjonsbaserte fagfolk og amatører, eller [snarere] den lokale spisskompetanse …»

Lokalhistorisk relevans

Å rettferdiggjøre lokalhistoriewikiens eksistens som noe annet enn en lillebror til wikipedia eller andre nettleksika av encyklopedisk karakter, krever at bidragene som presenterer seg hos oss har en spesifikk lokalhistorisk vinkling. Men å skape og opprettholde den lokalhistoriske profilen har vist seg å være en større utfordring enn vel noen av oss hadde forestilt seg på forhånd. Det viser seg at wikien nesten er blitt truet med oversvømmelse av bidrag som verken kan sies å være lokale eller historiske, av små snutter om løst og fast, av dillettantiske oversiktsartikler om store emner osv. Dette har virkelig skapt hodebry og tvunget oss til å prøve å lage bestemte kriterier for hva som er lokalhistorisk relevant og å insistere på at disse kriteriene må oppfylles.

Bidragene skal ha et både lokalt og historisk tilsnitt. Det er altså ikke tilstrekkelig at det er lokalt – vi vil ikke ha stedspresentasjoner fra et lokalt turistkontor. Men det er heller ikke godt nok at det er historisk stoff i mer generell forstand. Det historiske må enten være knyttet til et sted eller et distrikt, eller, om det ikke er det, må det på annen måte være av direkte nytte for den lokalhistoriske virksomhet.

Eksemplifisering av lokalhistoriske relevant tematikk

• Stedshistorie i vid forstand
  • Lokalsamfunnshistorie (distriktets, bygdas, grendas, gårdens, byens, bydelens, gatens, tettstedets historie)
  • Institusjons-, organisasjons-, sektorhistorie knyttet til bestemte steder
  • Bygningers og andre kulturminners historie
  • Biografier (personens betydning for vedkommende steds historie, og/eller det bestemte stedets betydning for vedkommende (berømte) person.)
  • Slektshistorie? (Må rettferdiggjøres ved særskilt lokal relevans, f.eks. en adelsætts bestemte betydning for et lokalsamfunn. Wikien er ikke stedet for å legge ut etterslekts- og anetavler o.l.)

• Metode og metafaglig tematikk (hjelp til utøving av faget og refleksjon om faget)
  • (Lokal)historisk metode
    • Resonnerende, begrepsdrøftende teoretiske artikler
    • Artikler av håndboksart (”bruksanvisninger” – hvordan skrive lokalhistorie, hvordan registrere fotos, hvordan samle inn minner etc)
  • Historiografi
  • Biografier (over bidragsytere til lokalhistorien)
  • Om den lokalhistoriske bevegelse
  • ABM-institusjoner og lokalhistorisk relaterte organisasjoner

Metoderommet eller «…hvordan holder I fast i fagligheden med de mange forskellige bidrag?»

Navnerommet metode gir foranledning til å forsøke å besvare ett av spørsmålene Gry (Elstrøm) bad oss besvare, nemlig «hvordan holder I fast ved fagligheden med de mange forskellige bidrag?»

Dette er kanskje den største utfordringen, både hva gjelder kapasitet, organisering og utformingen av wikien.

Hva legger vi forresten i kravet om «faglighet»?

Først og fremst at bidragene ikke bryter med akseptabel historisk metode. Det vil i denne sammenhengen først og fremst si etterrettelighet (kildebelegg) og et minimum av utøvd kildekritikk. Disse kriteriene er i prinsippet ikke så vanskelige å følge opp: Kildehenvisninger, referanselitteratur, den gjennomskinnlige artikkelhistorikk. (Vi bør muligens overveie strengere krav til forfatteridentifisering.) Om det er prinsipielt greit å påse at dette følges, så er det selvfølgelig et kapasitetsspørsmål om vi i praksis greier å følge opp.

Men faglighet kan også løftes opp på et mer elevert plan enn den enkle kildekritikk og etterrettelighet. Det kan gjelde historiefilosofiske problemstillinger eller annet metodestoff, som krever andre kvalifikasjoner enn som kreves når du lager empiriske framstillinger av mindre komplekse tema.

For å leve opp til livssynsparagrafen om fusjonen mellom det faglige og folkelige, tenkte vi fra først av å lage to separate deler, en «fagwiki» på den ene siden og - ikke en «folkewiki» - men en «stedswiki» på den andre. I den første skulle Norsk historisk leksikon (NHL) plasseres, og dessuten andre artikler som krevde låsing, dvs. artikler der en signerende fagautoritet skulle stå ansvarlig (og dertil høste meritter av). Der skulle ingen andre vilkårlig kunne komme inn og tukle – med den risikoen det ville innebære for faglig ansvarspulverisering.

Stedswikien skulle være den delen der den lokalhistoriske spisskompetansen for alvor skulle kunne boltre seg i lokalhistoriske emner fra heimbygda, byen eller distriktet sitt.

Denne klare delingen i fagwiki og stedswiki gikk vi imidlertid bort fra, om en da ikke regner det låste NHL som en utskilt fagwiki. Det ville bryte for radikalt med den kunnskapsideologiske ideen som ligger i selve wiki-konseptet, og vel svekke muligheten for synergieffekten i fusjonen av faglighet og folkelighet.

Erfaringer gjennom noen måneders bruk av wikien har imidlertid fått oss til å tenke oss om enda en gang. Vi tenker da riktignok ikke helt i de gamle baner om en skarp og gjennomgående todeling, men i retning av likevel å kunne skille mellom forskjellige typer av artikler når det gjelder mulighetene for fri redigeringsadgang kontra faglig ansvarlighet.

Det gjelder spesielt artikler av mindre leksikalsk og mer resonnerende karakter, av typen «Hva er lokalhistorie» og «Hva er et lokalsamfunn». Nå ligger det usignerte og fritt redigerbare artikler om disse to emnene på wikien, begge skrevet av folk med historiefaglig kompetanse. Samtidig er det åpenbart at dette er emner som andre med historiefaglig kompetanse kunne tenkes å ville skrive helt annerledes om. En tenkelig løsning er da å omredigere, nærmest bytte ut de foreliggende artiklene med mer leksikalsk pregede oversiktsartikler: «Lokalsamfunn er blitt definert slik av den autoritet A, slik av autoritet B». En annen, kanskje heldigere løsning er å beholde artiklene, men med signatur, og uten eller med begrenset adgang for andre til å redigere. Så kunne man slippe til andre forfattere om samme emne.

Jeg må bare avrunde dette med å si at her har vi ikke rukket å trekke noen bastante konklusjoner om de beste, nestbeste og akseptable løsninger.