Kjøpsvik (Narvik gnr. 219)
Kjøpsvik (Hamarøy gnr. 219) er en gård i Hamarøy kommune.
Skyld og bruksnummer
- Gnr. 19 med 2,76 mark i skyld
- Matr.nr. 102 L.nr. 175 med 4 ort 19 skilling i skyld
Gårdshistorie for Kjøpsvik
I likehet med de fire andre gårdene i Kjøpsvik, har gnr. 19 ei forhistorie som finnerydning. Selv om stedet allerede før 1660 fikk en bumann som oppsitter, ble eiendommen gjeninnført som samisk eiendom i matrikkelen for 1667. Fra 1700 var det likevel slutt på disse rettighetene en gang for alle.
Første registrete oppsitter på 1700-tallet er Ole Troensen, som fra 19. januar 1720 betalte 2 pund i festeleie i Kjøpsvik. Fra 18. oktober 1740 overtok Peder Pettersen ½ våg i gården. I tillegg til å drive gårdsbruk i Kjøpsvik bygslet han nabogården Fredagsvik som tilleggsjord. Han ble samtidig den første til å drive handelsvirksomhet innover i Tysfjord med ei jekt. Peder ble gift to ganger, første gang i 1738, med Barbroe Christensdatter Kildal f. 1717, fra Kjårnes i Tysfjord. I Kjøpsvik ble paret foreldre til barna; Maren f. 1739, Peter f. 1740, Berit Kristine f. 1742, Berit Kristine f. 1744, Anne f. 1746, Christen Kildal f. 1749, Christense Maria f. 1751, Anders f. 1753, Ole f. 1756 og Dorthea f. 1756. Familien fikk for alvor oppleve samtidas barnedødelighet gjennom bortgangen av fem av barna før en alder av fire år. I 1773 var Peder Pettersen blitt enkemann, og giftet seg nå med den 35 år yngre Regine Marie Blix fra Bodin. Paret ble foreldre til barna; Barbroe Dorthea Kildal f. 1774, Jørgen Blix f. 1776, Jørgen Blix f. 1777 og Peter Andreas f. 1780, før Regine Marie gikk bort i 1783.
Lind familien etablerer seg i Kjøpsvik
4. oktober 1786 mottok skipper Willum Jacobsen Lind kongeskjøte på Kjøpsvik-gården for 103 riksdaler. Over de neste årene bygde Lind opp gården fra grunnen av med de husene som vi i dag kjenner igjen på samtidige illustrasjoner. Heretter kom gården til å framstå som en av de mest framgangsrike i hele fjorden. Med permanent etablering av handelsvirksom-het fikk stedet et større folkeliv gjennom tilreisende. I tillegg til oppkjøpet av gnr. 19 ble en rekke andre gårder og bruk i Tysfjord en del av Lind-familiens eiendom. Med å kjøpe opp store deler av jorda på Kjøpsnes, og sikre seg tilgangen til Fredagsvik,sørget man for å ha tilstrekkelig med fôr til husdyrholdet.
1800-tallet
Ved folketellinga i 1801 utgjorde Lind-familien Kjøpsviks eneste husstand. Willum og Peternille Lind hadde den ni år gamle sønnen Jacob og hennes mor Olava Lind hos seg, i en husholdning som forrøvrig talte åtte tjenere og to pleiebarn. Den 59 år gamle Willum er i folketellinga registrert som ”gjæstgiver og gaardbeboer”.
Med Willums bortgang i 1802 ble eiendommene i Kjøpsvik overført til enka Peternille Lind. Året etter giftet hun seg med John Andreas Reener f. 1772. Paret fortsatte å videreutvikle gårdsbruket over de neste tiårene. Fra forhandlingsproto-kollen av 1820 kan vi lese at lnr. 102 Kjøpsvik ble drevet av John H. Reener, som svarte ½ våg i landskyld for eien-dommen. Om selve gårdsbruket får vi vite at Reener kunne så 3 ½ tønn korn og så 3 tønner med poteter. Försankinga var for øvrig stor nok til å holde 1 hest, 4 kyr, 1 kalv og 20 småfe. Videre er det bokført; ”Jordbunnen er våt, men frugtbar og bequem til Aagerdyrkning. Havnegangen mager. Skoven kun knappelig Brændsel. Fiskehold som almindeligt.” På bakgrunn av sine beskaffenheter ble gården gitt proporsjonstallet 7, noe som rangerte den rundt gjennomsnitte for Tysfjord.
I 1827, trolig etter Peternille Linds bortgang, ble skjøtet tilbakeført fra John Reener til stesønnen Jacob Willumsen Lind for til sammen 1500 spesidaler. Ved overtakelsen var Jacob gift med Maren Marie Andersdatter Reener f. 1792, og far til barna; Bergitte Lucie f. 1813, Willum Schytte f. 1814, Anne Katarina f. 1816, Peternille Jonetta Reener f. 1818, Elisabeth Iverine f. 1819, Jacobine f. 1824 og Petter Andreas f. 1825. Etter Maren Maries bortgang i 1833 giftet Jacob seg samme år med Anne Sophie Hersleb Dreyer f. 1808. Paret ble over de neste årene foreldre til barna; Arnoldus Martin f. 1833, Maren Maria f. 1835, Jacob f. 1837, Jacob Ingeman Sandrib f. 1839, Helene Cathrine f. 1840, Sara Susanna Bing f. 1841, Amalie Wilhelmine f. 1844, Ellen Margrethe f. 1845 og Anne Sophie f. 1849.
1860-tallet
Med Jacob Linds bortgang i 1848 ble Kjøpsvik en del av enka Anne Sofie Linds bo. Fram til 1856 styrte hun forretningene selv, men lot så sønnen Arnoldus Lind overta handelsstedet for 2000 spesidaler.
Ved folketellinga i 1865 ser vi tydelig at handelsvirksomheten på gården hadde ført med seg betydelig folkevekst. Ikke bare hadde gnr. 19 fem husstander, men her var til sammen 32 beboere. Sentralt sto handelsstedet og gårdsbruket, som skulle sørge for mat til alle beboerne. I 1865 holdt Arnoldus og kona Anne Sophie Lind 1 hest, 7 kyr, 20 sauer og 2 griser. Av jorda ble det sådd 1 tønne bygg og hele 16 tønner med potet. I et normalt år ville Lind kunne høste hele 8000 kg potet. Som tilleggsinntekt hadde familien 30 sytings-rein gående i Hellemofjellene i ei ordning som nærmest fungerte som et andelslag.
1870-tallet
I 1865 bodde Jacob Lind, Arnoldus bror, på handelsstedet. Den 28 år gamle ungkaren Jacob livnærte seg som skipper, og så trolig for seg en videre karriere innen faget. Så skulle likevel ikke vise seg å bli tilfelle, for 25. mars 1871 omkom Arnoldus og Anne Sophie Lind i et forlis på Vestfjorden. Ulykken forekom bare tre dager etter deres eneste sønn, Nils Heyerdals, ettårsdag. Med parets bortgang ble Jacob Jacobsen Lind handelsstedets nye eier. Etter å ha drevet stedte som ungkar i noen år, giftet Jacob seg i 1874 med Eleonore Kristine Elise Frost Nilsen f. 1857, fra Trondheim. Over de neste årene ble paret foreldre til barna; Anne Sofie f. 1875, Arnoldus f. 1876, Thora Elisa f. 1878, Jacob f. 1881, Jacob f. 1883, og Astrid f. 1886.
I folketellinga for 1875 finner vi at gnr. 19 Kjøpsvik i alt hadde 7 husstander og et samlet innbyggertall på 35 personer. Jacob Lind var fremdeles eneste grunneier på stedet, men leide bort husmannsplasser til egne arbeidsfolk og fiskere. I 1875 finner vi husmannsplassene Kleven, Smines og Sommerseth under gnr. 19.
1900-tallet
Jacob Lind drev handelsvirksomhet og ulike fiskerier, med Kjøpsvik som base, fram til sin bortgang i 1932. I løpet av denne perioden gikk gården fra å være et yrende handelssted til et lite industri-samfunn. Med oppstarten av Nordland Portland Cementfabrik i 1918 økte behovet for tomter betraktelig. Et særtrekk ved den videre eiendomsutviklinga på gnr. 19 er framværet av skylddelinger. Framfor å selge tomtene valgte Lind-familien å tildele husbyggerne festekontrakter. I 2009 var derfor Tysfjord Elektro A/S og Tysfjord kommune de eneste eiere ved siden av Jacob Lind.
Første festekontrakt på tomt 1 ble gitt til Tysfjord kommune i 1906. Utviklinga stagnerte så fram til 1930-tallet, hvor det mellom 1935 og 1939 ble etablert 17 nye eiendommer. Utbygginga fortsatte i samme tempo over det neste halve århundret, inntil det plutselig ble bråstopp. Etter 1989 har det kun blitt opprettet to festetomter på gården, nr. 121 og 122. Eiendomsutviklinga må sees i sammen-heng med tettstedets generelle utvikling, hvor framgangen var betydelig i mellom- og etterkrigstida, men har stagnert etter 1990-tallet.
Eier av gnr. 19 bnr. 1, Jacob Lind, ble født i 1913. I 1947 giftet han seg med Haldis Marie Skarsgaard f. 1917, fra Sande i Vestfold. I 1948 kom sønnen Jacob til verden, mens datteren Sissel Astrid ble født i 1951.
|
Kjøpsvik (Narvik gnr. 219) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |