Geheimeråd

Geheimeråd var fra Christian IVs tid (regjerte 1588–1648) den vanlige tittelen til kongens nærmeste rådgivere utenom riksrådet. Etter innføringa av enevelde i 1660 ble det brukt om alle kongens rådgivere. Fra Christian Vs tid (regjerte 1670–1699) brukte man det særlig om medlemmer av geheimekonseilet, men tittelen ble også gitt til andre.

I rangen av 1746 er alle geheimeråder, samt varianten geheimekonferensråd/konferensråd, er plassert i 1. klasse. For å skille mellom dem innafor denne klassen, kombineres geheimerådtittelen med andre titler. Lavest, i 12. gruppe i 1. klasse, står de som hadde geheimeråd som ren rangtittel, og øverst står storkansleren som da også hadde tittelen geheimeråd. Etter hvert gikk geheimeråd over til å bli en ren rangtittel. Geheimekonferensråd ser ut til å ha vært en ren rangtittel fra starten av, og ble plassert mellom virkelige geheimeråder og de som bare hadde tittelen.

Kilder og litteratur

• Geheimeråd i Norsk historisk leksikon.