Konvolutt
En konvolutt er en beholder for papir som vanligvis leveres ferdig brettet og kan forsegles. Frem til nylig har konvolutter hovedsakelig være laget av papir. Konvolutten har en lang historie i Norge og nevnes svært tidlig i nordisk sammenheng.
Historie
Universitetsbibliotekar Haakon Fiskaa (1948) skriver i sin bok; Aktieselskapet Tønsberg Papirindustri 1898 – 7. mars – 1948: av konvoluttens og papirposens saga; at det ble brukt konvolutter allerede på 1600-tallet i Europa. Han skriver følgende om tidlig bruk av konvolutter i Frankrike, England og Norden mellom 1653 og 1735 (1948, s.48):
I 1653 fikk en viss Vélayer, som stod i Ludvig XIV’s tjeneste, privilegium på å opprette en bypost i Paris. Til dem som ønsket å sende brev med denne posten, falbød han et omslag – billet de post payé – hvor portoen var i prisen. Senere ble det tydeligvis nokså alminnelig å bruke konvolutter der i landet. Den franske portotariff av 11. april 1676 inneholdt iallfall én sats for “alminnelige” brev og en annen, litt høyere for brev i “konvolutt”.
Tidlig i 1700-årene var konvolutten blitt kjent i England også. Biskop Burnet skrev således i 1714 om “et brev fra Kongen av Spania som blev gitt hans datter av den spanske ambassadør”, og at hun rev opp konvolutten og kastet den. En sum av erkjennelse, kanskje endog av bitter erfaring, skjuler seg vel også i John Kerey’s utbrudd i 1715 om at “konvolutter er gjemmer for allting”. Og forfatteren Dean Swift uttrykte seg overordentlig tydelig da han i 1726 slynget ut: “Send dette til paven, den papirgnieren. Selv et brev med konvolutt kan ikke fryde ham mer.”
Sannsynligvis kjente man konvolutten her i Norden også på den tid. Ludvig Holberg nevnte iallfall i 1735 et “Project som blev indesluttet i et Convolut og forseiglet”, hvoretter en sekretær “Begav sig til Slottet med den forseiglede Brev” for å overrekke kongen.
For å tegne starten på en mulig tidslinje for utviklingen av den moderne konvolutten, så er det kanskje rimelig å begynne med året 1644. Den 9. april 1644 blir det i Frankrike for første gang innført regler for priser på å sende post der konvolutter nevnes spesifikt. Reglementet heter: Réglement pour la taxe des parts de Lettres & Paquets venans par la voye de la Poste. Kjartan Skogly Kversøy skriver (2024)[1]: "Det ble innført ulike priser for enkle brev (Lettres simples), doble brev med konvolutt med en vekt på under en unse (Lettres doubles avec enveloppe au dessous d’une once) og pakker med en vekt på over en unce (Paquete au dessus d’une once)". Konvoluttspesialisten Marc Mechain bekrefter at det her er snakk om konvolutter forstått som en papirbeholder for å dekke til og oppbevare et brev. Han bekrefter også at denne papirbeholderen både er forskjellig fra et brev som sendes uten en konvolutt og forskjellig fra det som kalles en paquette – en pakke. Marc Mechain mener det her er snakk om en konvolutt i en form som har samme funksjon som dem vi kjenner i dag. Siden konvolutten nevnes spesifikt i denne forskriften er det rimelig å tenke seg at den da antagelig allerede hadde eksistert en stund. Forskriften er likevel viktig da det er den tidligste referansen til en konvolutt vi kjenner til.
Kversøy (2024) forteller i sin artikkel, Konvoluttene til Andrine og Ludvig – En fortelling om konvoluttens historie, om en tidlig norsk konvolutt vi kjenner historien til. Den 17. desember 1862 fikk Andrine Aschjem et brev fra sin mann Hans Jakob Aschjem. Brevet ble sendt fra Christiania via Drammen og videre til Laurdal der Andrine bodde. Hans Jakob Aschjem var stortingsmann og representerte Jarlsberg og Larvik Amt. Det er mulig han fikk tilgang til konvolutter gjennom jobben. Andrine bodde hjemme på gården. Gården het Grini. Gården finnes fortsatt. Den befinner seg innenfor grensene til Larvik kommune. Konvolutten som ble sendt til Andrine er kanskje en av de aller første som ble brukt i Norge. I 1862 var den maskinlagde konvolutten en teknologisk nyvinning. Sammen med utviklingen av et offentlig postvesen og den geniale ideen om å bruke frimerker for å betale for frakt på brev, så var den beskjedne konvolutten en oppfinnelse som har fått enorm betydning for avstandskommunikasjon mellom mennesker. Konvolutten tok vare på de verdifulle ordene. Konvolutten hindret innsyn og tok vare på privatlivet. På utsiden var det bare et navn, en adresse, et frimerke og litt transportinformasjon. Før konvolutter ble vanlig i bruk i Norge, så ble brev ofte sendt brettet på en slik måte at de ble sin egen konvoluttaktige pakke. Disse brevene kalles av samlere for helbrev. Det er registrert svært få konvolutter i Norge før 1862.
Kilder
- Kjartan Skogly Kversøy (2024, 1. juni). Konvoluttene til Andrine og Ludvig – En fortelling om konvoluttens historie. Pennenermektigere.no (Blogg). [2]
- Haakon Fiskaa (1948). Aktieselskapet Tønsberg Papirindustri – 1898 7. mars 1948 – av konvoluttens og papirposens saga. Kirstes Boktrykkeri
- Ludvig Holberg (1735). Dannemarkes Riges Historie. Trykt udi Hans Kongl. Majests. og Universitets Bogtrykkerie, af Johan Jørgen Høpffner
- Caspar Peter Rothe (1745). Forsøg til navnkundige danske Mænds Livs og Levnets Beskrivelse. Trykket av Johann Christoph Groth
- Jean-Francois Herissant (1738). CONTINUATION DU TRAITÉ DE LA POLICE – Contenant L’HISTOIRE DE SON ETABLISSEMENT, Les fonctions & les prérogatives de ses Magistrats; toutes les Loix & les Reglémens qui la concernent. AVEC UN RECUEIL DE TOUS LES REGLEMENS ET STATUTS DES SIX CORPS DES MARCHANDS, & de toutes les Communautez des Arts & Métiers: DE LA VOIRIE, DE TOUT CE QUI EN DEPEND OU QUI Y A QUELQUE RAPPORT. On y a joint UNE SUITE DE LA DESCRIPTION HISTORIQUE ET TOPOGRAPHIQUE DE PARIS, & deux Plans nouvellement gravez; l’un représente l’état présent de la Ville de Paris, avec ses Accroissemens, ses Bornes & ses Limites; l’autre désigne tous les Canaux, Conduits, Tuyaux & Reservoirs pour la distribution des Eaux aux Fontaines publiques de la Ville & des Fauxbourgs. TOME QUATRIÉME, Volume 4. Paris: Jean-Francois Herissant
- Marc Mechain (2024). Lettres de Dunkerque - Période 1600-1900. (Blogg). [3]