Fløte
Fløte (nn. fløyte) er den fettrike delen av melka. Når rå melk står en tid vil fløta samle seg på toppen, og kan skummes av. Dette gjøres nå normalt i separatorer, den første som tok i bruk separator i Norge var Christiania Meieribolag i 1880-åra. Melka som blir igjen etter at fløten er skumma av kalles skumma melk. Fløte er råmaterialet i smørproduksjon, og tilsettes i flere typer brunost. Den brukes også i bakst, sauser, desserter, iskrem og i kaffen.
Nils Tvedt i Stavanger sverget til separatoren "Diabolo" i Gula Tidend 2. januar 1913.
Fløte selges i flere varianter. Den feteste er kremfløte, som har minst 35 % fett. Kremfløta er også spesiell ved at den ikke er homogenisert. Ved homogenisering knuses fettkulene i fløta, og den vil dermed ikke lenger kunne binde seg med luft til tykk krem. Annen fløte, som gjerne selges som kaffefløte eller matfløte, har lavere fettprosent og er homogenisert. Den kan også være sterilisert, hvilket gir lengre holdbarhet. Halvfet fløte må ha minst 10 % fett, mens vanlig fløte skal ha minst 20 %.
Rømme lages ved at fløte syrnes.
Kilder
- Fløte i Store norske leksikon