Leksikon:Baccalaureus
Hopp til navigering
Hopp til søk
Baccalaureus (latin), fra middelalderen av internasjonal betegnelse på innehaveren av den laveste akademiske grad, baccalaureatet. I Danmark ble graden baccalureus innført i og med opprettelsen av Københavns Universitet i 1479. Alle de fire fakultetene (det teologiske, det juridiske, det medisinske og det filosofiske) kunne i prinsippet tildele baccalaureusgraden, men bare det filosofiske skulle komme til å gjøre det. Etter at baccalaureusgraden ble avskaffet ved Det filosofiske fakultet ved Københavns Universitet iflg. forordn. av 11. mai 1775, var lisensiatgraden ved de enkelte fakultetene den laveste akademiske graden i Danmark-Norge. S.I.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |