Leksikon:Baker

Baker. Det var bakerlaug i Kristiania, Bergen og Trondheim, men bakerfaget var alminnelig også i andre byer. Bakere var underlagt forholdsvis streng kontroll fra magistratens side; blant annet ble det fra slutten av 1600-tallet opptil fire ganger årlig satt takst på brødvarene. Prisene varierte med kornprisene. Tidligere hadde utsalgsprisene ofte vært faste (en, to- og fireskillingsbrød); til gjengjeld varierte brødvekten. Pga. brannfaren ved baking var det gitt bestemmelser om når arbeidet skulle foregå og om regelmessig tilsyn med skorsteiner og ovner. Det ser ut til at bakere i overveiende grad bakte ovnsbrød (gjæret brød); flatbrødbaking ble utført av husets egne folk el. av spesielle bakstekoner. Skattelister og arveskifter viser at bakere i regelen var velholdne folk i tiden før 1800. Deretter ble det i flere byer såpass mange bakere at den økonomiske situasjonen for hver enkelt ble dårligere. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.