Danefe, i dansk-norsk rettsspråk brukt om skattefunn, som fra gammelt av ble betraktet som et regale (s.d., jf. C.5. no. lov 5–9–3, forordn. 22. mars1737). Danefe forekommer også i samme betydning som danearv, det er arv som tilfalt kongen når ingen arvinger gjorde krav på den. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
