Leksikon:Dominica (dies)

Dominica (dies), egentlig Herrens dag, det vil si søndag. Enkelte søndager ble gjerne betegnet med ordet dominica samt begynnelsesordet (-ordene) i vedk. søndags introitus. Det gjaldt særlig disse: dominica esto mihi ­(fastelavnssøndag), dominica invocavit (1. søndag i ­faste), dominica reminiscere (2. søndag i faste), dominica oculi (3. søndag i faste), dominica laetare (4. søndag i faste, midtfastesøndag), dominica judica (5. søndag i faste), dominica quasi modo geniti (1. søndag etter påske), dominica misericordia (2. søndag etter påske), dominica jubilate (3. søndag etter påske), dominica cantate (4. søndag etter ­påske), dominica vocum jucunditatis (5. søndag etter ­påske), og dominica exaudi domine vocem meam (6. søndag etter påske). H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.