Leksikon:Førlovspenger
Førlovspenger (forløvs-, forlovs-).
I. Avgift av arveparter som ble ført ut av byen eller fra en leilendingsgård, i C.5. no. lov 5–2–76 (1687) satt til 2 lodd sølv. Førlovspenger skulle betales til byen eller til jordeieren. Reskr. 22. juli 1768 (Wessel Berg II s. 452) fjernet førlovspenger på arveparter mindre enn 10 rdlr. Begrunnelsen var at enkelte grunneiere med hjemmel i loven krevde førlovspenger selv av mindre arveparter, og i disse tilfellene virket avgiften urimelig stor. Førlovspenger ble opphevet ved lov 1. juli 1816 § 3 nr. 1. Ordet førlov er dansk og betyr egentlig tillatelse til å føre bort.
II. Førlovspenger nevnt i reskript 11. juli 1653 (NRR XI s. 8) av gårder tilhørende Hamar-godset synes å være en helt annen avgift. Den skulle betales med 1/2 daler pr. år av fullgårder, tilsvarende mindre av halv- og ødegårder. Trolig er førlovspenger her feilskriving for fôrsau-penger, en avgift av samme slag som fôrnautspenger (s.d.; jf. reskript 9. aug. 1653, NRR XI s. 25f.). H.W.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |