Fjærefisk var på 1500–1600-tallet en sedvanemessig gave eller avgift fra fiskerne til prestene i Nord-Norge eller til amtmannen i Finnmark. Fjærefisk synes opprinnelig å ha utgjort en form for spisning (s.d.), men kan av og til være det samme som kokfisk (s.d.). Prestens fjærefisk er i Finnmark belagt fra 1500-tallet, med 6 fisker eller mer hver utrorsdag. På 1600-tallet ble fjærefisk her gitt med 1 fisk av båten hver rorsdag på prestens sted, og med ca. 1 våg fisk årlig av hver mann utenom. I Kjøllefjord ga hver mann dessuten 1 kanne lyse (se tran), kalt fjærelyse, fordi levra her var tatt ut av fisken før den ble levert. I Nordland er fjærefisk til presten kjent fra 1700-tallet, med 1 sperre (s.d.) fisk av tilreisende og fastboende fiskere, visstnok for hele sesongfisket (også kalt skårfisk eller sperrefisk). Senere ble fjærefisk her bare ytt av tilreisende fiskere i de fleste større vær, og ble oppfattet som en godtgjørelse for geistlig betjening under fisket. I Nordland ble fjærefisk opphevet ved lov av 13. april 1848. I Finnmark gikk prestens fjærefisk over til annen ytelse. Amtmannens fjærefisk i Finnmark synes også å ha utviklet seg av kokfisk, gitt med 1 fersk fisk pr. dag av båten når folk rodde. Overgangen fra kokfisk til fjærefisk synes å ha skjedd sist på 1600-tallet, da amtmannen omtalte denne fisken som fjærefisk, mens fiskerne insisterte på at det var kokfisk. Det er ukjent hvor lenge amtmannens fjærefisk holdt seg. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
