Frimann, også kalt frikar, frifolk; i militær sammenheng en vervet soldat som midlertidig var permittert. Frimannsordningen var et utbredt mobiliseringssystem i europeiske stater omkring 1700, vesentlig for å spare statskassen. Frimann fikk en brøkdel av lønnen utbetalt, og skulle livnære seg med å ta tjeneste eller annet lønnet arbeid. Soldatene kunne være frimann i kortere eller lengre perioder, men måtte møte til tjeneste noen ganger i året (forordn. 10. mars 1725). Opp mot halvparten av de vervede soldatene var frimann i løpet av andre halvdel av 1700-tallet. M.R.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
