Humle var fra middelalderen og fram til nyeste tid ansett som et utmerket ølkrydder (gjaldt hunnblomsten; jamfør brygging). I senmiddelalderen og på 1600-tallet ivret myndighetene sterkt for økt humledyrking i Norge. Bakgrunnen var (visstnok) blant annet ønsket om høyere tiende-innkomster, men i 1600-årene sikkert også tanken om å gjøre landet selvforsynt med humle. Virkningen av påbudene om at hver bonde skulle ha en humlehage, lar seg ikke måle, men det ble dyrket stadig mer humle i landet utover på 1700-tallet. I 1800-årene var humledyrkingen på retur igjen. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
