Leksikon:Jordebokskatter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jordebokskatter eller -rettigheter, fellesbetegnelse på en rekke faste, årlige avgifter og skatter av gårder på landet. Enkelte jordebokskatter hadde middelalderopphav og hvilte på alle gårder over hele landet eller over store deler av landet (leidang, vissøre); andre var av nyere dato og/eller hadde en nokså lokal utbredelse (arbeidspenger, engarbeidspenger, ferskmatspenger, fôrnauts­penger, fredtoll, gjengjerdspenger, pramarbeids­penger, skattetømmerpenger, vedpenger og annet). De fleste jordebokskatter besto opprinnelig i en naturalytelse (utrustning av leidangsskip, levering av ferskmat/ ved/tømmer, arbeidsplikt), som på et tidspunkt ble omgjort til en penge­avgift. Felles for jordebokskatter var at den avgiftssatsen som en gang hadde festnet seg, sjelden ble endret i tidens løp. Med stadig synkende pengeverdi ble derfor de fleste jordebokskatter etter hvert helt uanselige avgifter. Ved matrikuleringen fra 1818 ble statens jordebokskatter omregnet i penger og samlet til et fast, årlig beløp for hver gård.

Lov av 17. des. 1836 åpnet mulighet for bønder som brukte offentlige jordegods til å avvikle de jordebokskatter som lå på gården. Det kunne skje ved å betale et 16-dobbelt beløp en gang for alle. Lov av 3. juli 1914 (nr. 7) ga samme mulighet (20-dobbelt beløp) for bønder som betalte jordebokskatter til private (ved salg av off. jordegods var jordebokskatter i mange tilfeller gått over i privat eie). Ved lov 16. juni 1939 (nr. 1) ble endelig en slik innløsning påbudt. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.