Leksikon:Kabinettet

Kabinettet var i enevoldstiden det kontoret som besørget kongens egen korrespondanse. Med tiden vokste kabinettets kontorpersonale. Ved siden av en rekke hofftjenestemenn med kabinetts­sekretæren eller geheimkabinettssekretæren i spissen, var der en rekke underordnede kontorister. Ordre som utgikk fra kabinettet ble kalt kabinettsordre. De kunne være skrevet av kongen selv, av en av kongens embetsmenn og underskrevet av kongen eller både utferdiget og underskrevet av en kabinettsembetsmann etter kongens ordre. (Kabinettsordrene kunne også bli kalt reskripter (s.d.), men hadde vanligvis en mindre formelfast oppbygging enn de ordinære reskriptene.) Det fantes likeså en egen kasse for kongens private inntekter, chatolkassen, hvor også øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre offentlige avgifter ble innbetalt. Det var kongens eget kammer, partikulærkam­meret, som forvaltet disse midlene. Grensene mellom partikulærkammeret og kabinettet var vage, og det var stundom tendenser til sammenblanding.

I perioder var kabinettet, som både sto over og utenfor det ordinære sentralforvaltningsapparatet, det vik­tigste styringsorganet. Dette gjaldt særlig i Struensee-perioden (1771–72). Struensee slo sammen partikulærkammeret og kabinettet. Alle regjeringskollegienes betenkninger skulle heretter gå til kabinettet. I egenskap av geheimekabinettsminister og maître des requêtes (det siste embetet var for så vidt et gammelt kabinettsembete og må ikke forveksles med det samme embetet i kanselliet) skulle Struensee selv referere alle sakene for kongen. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.